§ 1-1. Formålet med privatskolelova
- § 1-1 forklarer hvorfor privatskolelova finnes: foreldre og elever skal kunne velge andre skoler enn de offentlige.
- Loven bygger på menneskerettigheter som er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven § 2.
- Opplæringen skal utvikle elevenes evner og respekt for menneskerettigheter, kultur og natur.
- Skolene skal skape et trygt miljø og hindre krenkelser mellom elever.
§ 1-1. Formålet med lova
- å utvikle personlegdommen, talentet og dei mentale og fysiske evnene til elevane,
- å utvikle respekt for menneskerettane, grunnleggjande fridommar og for dei prinsippa som pakta til Dei sameinte nasjonane vernar om,
- å utvikle respekt for foreldra og den kulturelle identiteten, språket og verdiane til eleven, for dei nasjonale verdiane i det landet der eleven bur, og respekt for kulturar som er ulike hans eller hennar eigen,
- å førebu eleven til eit ansvarleg liv i eit fritt samfunn i ei ånd av forståing, fred, toleranse, likestilling mellom kjønna og venskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personar som høyrer til urfolk,
- å fremje respekten for naturmiljøet.
Paragrafen slår fast hvorfor loven finnes: staten skal legge til rette for at private kan starte og drive skoler, slik at foreldre og elever har et alternativ til det offentlige skoletilbudet. Bakgrunnen er internasjonale menneskerettigheter, nærmere bestemt de konvensjonene som er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven § 2. Videre stiller paragrafen opp mål for selve opplæringen ved godkjente privatskoler. Undervisningen skal bidra til å utvikle elevenes personlighet, talent og evner, og bygge respekt for menneskerettigheter og de frihetene FN-pakten bygger på. Elevene skal også lære å respektere foreldrenes verdier, kulturelle bakgrunn og språk, samtidig som de forberedes på å leve i et fritt samfunn preget av toleranse, likestilling og vennskap på tvers av folkegrupper, etnisitet, nasjonalitet og religion. Naturmiljøet er også nevnt som noe opplæringen skal fremme respekt for. Til slutt pålegger paragrafen skolene å skape et godt arbeidsmiljø, gode samarbeidsformer mellom lærere, elever og hjem, og å hindre at elever blir skadet eller møter krenkende ord og handlinger.
I praksis fungerer paragrafen som en tolkningsramme mer enn en konkret handlingsregel. Departementet bruker formålsbestemmelsen når det vurderer søknader om godkjenning og fører tilsyn med drift, fordi skolene skal bygge virksomheten sin på disse verdiene. Fordi § 1-1 viser til menneskerettsloven § 2, er skolene også bundet av de menneskerettskonvensjonene som er gjort til norsk lov gjennom den bestemmelsen, blant annet FNs barnekonvensjon og den europeiske menneskerettskonvensjonen. Også skoler som gir yrkesretta opplæring etter kapittel 6A, er delvis bundet av formålsparagrafen; § 6a-7 viser tilbake til reglene her.
Formålsparagrafen henger sammen med § 1-2, som trekker opp hvilke skoler og skoletyper loven faktisk gjelder for, og § 1-3, som definerer sentrale begreper som heimkommune og heimfylke. Også § 7-2 a om reaksjonsformer viser tilbake til denne paragrafen, siden brudd på verdigrunnlaget kan få betydning når departementet vurderer om en skole skal få beholde godkjenningen.