§ 3. Hvem og hva politiregisterloven gjelder for
- Loven gjelder politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger, også i militærpolitiet når det arbeider politimessig.
- Elektronisk behandling er alltid dekket, manuell bare når opplysningene inngår i et register.
- SIS-behandling har egen lov, mens PST er omfattet for forvaltning og etterretning.
- Svalbard, Jan Mayen og bilandene er dekket, med tilpasninger fra Kongen.
§ 3. Lovens virkeområde
- reguleres av lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS), med mindre noe annet fremgår av SIS-loven,
- er del av politiets forvaltningsvirksomhet eller sivile gjøremål.
Paragrafen avgjør hvilke former for saksbehandling loven gjelder for. Utgangspunktet er at loven dekker all behandling av opplysninger som politiet og påtalemyndigheten gjør. Også militærpolitiet er omfattet, men bare når det arbeider med politimessige formål. Loven rekker også til Svalbard, Jan Mayen og bilandene, men Kongen kan tilpasse den til de stedlige forholdene.
Tre avgrensninger er verdt å merke seg. For det første står behandling som har sin egen lov om Schengen informasjonssystem (SIS) i utgangspunktet utenfor, med mindre SIS-loven selv sier noe annet. For det andre trekker teksten en grense mot politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål. For det tredje omfattes forvaltningen og etterretningen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) likevel av loven.
Om behandlingen skjer på skjerm eller papir, spiller også en rolle. Elektronisk behandling er alltid dekket. Manuell behandling er bare dekket når opplysningene ligger i et register eller skal legges inn i et. Et register er en samling opplysninger som er lagret så systematisk at man kan finne fram til det som gjelder den enkelte.
Eksempel: en ansatt i politiet skriver noe for hånd i en mappe som verken er del av et register eller skal bli det. Da faller notatet utenfor loven. Legger den ansatte samme opplysning inn i et elektronisk system, gjelder loven.
Gjenstander har en egen regel: kapittel 4 og taushetspliktreglene kommer bare til anvendelse på opplysninger om gjenstand så langt § 23 rammer dem. Den paragrafen pålegger alle som arbeider for politiet eller påtalemyndigheten å holde tilbake opplysninger om personlige forhold og visse drifts- og forretningsforhold, og plikten består etter at arbeidsforholdet er slutt. Nærmeste naboer er § 1 om lovens formål og § 2 med definisjoner. Definisjonene trengs for å lese § 3: behandling av opplysninger er definert vidt, og «politimessige formål» omfatter kriminalitetsbekjempelse, ordenstjeneste og service- og bistandsoppgaver.