§ 5-3. Vedtak om disponering av innretninger
- Departementet fatter vedtak om disponering av innretninger og setter en frist for gjennomføringen.
- I vurderingen legges det vekt på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske forhold.
- Ved overdragelse av en andel kan tidligere rettighetshaver ha et subsidiært ansvar for kostnadene.
- Følges ikke vedtaket innen fristen, kan departementet gjennomføre tiltak for rettighetshavers regning.
§ 5-3. Vedtak om disponering
§ 5-3 er kjernebestemmelsen om hva som skal skje med en innretning når petroleumsvirksomheten avsluttes. Departementet fatter selv det bindende vedtaket om disponering og setter en frist for når det skal være gjennomført. I vurderingen skal det legges vekt på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske forhold, samt hensynet til andre som bruker havet i samme område, og departementet kan knytte nærmere vilkår til vedtaket. Ansvaret for at vedtaket faktisk blir gjennomført, ligger som hovedregel på både rettighetshaver og eier i fellesskap, og dette ansvaret bortfaller ikke bare fordi selve tillatelsen har løpt ut når disponeringsvedtaket kommer.
Er en tillatelse eller andel i den overdratt til en ny eier - noe som krever departementets samtykke etter § 10-12 - beholder den som overdro andelen et subsidiært ansvar for kostnadene ved disponeringen. Det betyr at kravet først må rettes mot dagens rettighetshavere, og bare hvis de ikke betaler, kan det gamle selskapet bli holdt ansvarlig, begrenset til kostnader knyttet til innretninger og brønner som fantes på overdragelsestidspunktet. Skjer det flere overdragelser etter hverandre, er det alltid det siste selskapet som overdro andelen, kravet først skal rettes mot. Blir vedtaket om disponering ikke fulgt innen fristen, kan departementet selv sette i verk nødvendige tiltak for rettighetshavers regning, og utgiftene til dette kan kreves inn som om det var et vanlig utlegg.
Vedtaket etter § 5-3 bygger direkte på avslutningsplanen rettighetshaver har lagt frem etter § 5-1, eventuelt sammen med en melding om opphørstidspunkt etter § 5-2. Går vedtaket ut på skade i forbindelse med selve disponeringen, er det § 5-4 som regulerer hvem som svarer for det, mens statens mulighet til å overta faste innretninger i stedet for at de fjernes, følger av § 5-6. Denne sammenhengen viser at kapittel 5 er bygget opp som en trinnvis prosess: først planlegging og melding, deretter et bindende vedtak, og til sist oppgjør for ansvar og eventuell statlig overtagelse.