§ 10-12. Overdragelse av tillatelse og eierandeler

Paragrafen krever departementets samtykke før en tillatelse, eller en andel i en tillatelse, kan overdras til noen andre. Kravet omfatter ikke bare direkte overdragelse av selve tillatelsen, men også andre former for interesseoverføring, som overdragelse av aksjeposter eller andre eierandeler som gir bestemmende innflytelse over et selskap som er rettighetshaver. Endres eierskapet til et slikt selskap i praksis, kan det altså utløse samtykkekrav selv om tillatelsen formelt ikke overdras.

Kravet om samtykke gjelder også for overdragelse av selve eiendomsretten til faste innretninger som rettighetshavergruppen eier, og for pantsettelse av innretninger som står på land eller på sjøgrunn med privat eiendomsrett. I begge tilfeller må departementet godkjenne transaksjonen før den kan gjennomføres, noe som gir myndighetene kontroll med hvem som til enhver tid står bak virksomheten og eier de fysiske installasjonene. Departementet kan i særlige tilfeller også bestemme at det skal betales en avgift for selve overdragelsen.

Samtykkekravet er en konsekvens av at en tillatelse etter loven ikke er en fritt omsettelig rettighet, men noe staten har gitt på bestemte vilkår, jf. blant annet § 10-8 om at rettighetshavere er solidarisk ansvarlige for økonomiske forpliktelser overfor staten. Følges ikke reglene om overdragelse, kan det etter § 10-13 utgjøre en overtredelse som gir grunnlag for tilbakekall av tillatelsen. § 5-3 viser til denne paragrafen når den regulerer vedtak om disponering, noe som illustrerer at kontrollen med eierskap og overdragelse har betydning også senere i et felts livsløp.