§ 5-4. Ansvar for skade ved disponering av innretninger

§ 5-4 fastsetter et utgangspunkt for skadeansvar knyttet til avslutning av petroleumsvirksomhet, men bare for skade som er voldt forsettlig eller uaktsomt. Den som er forpliktet til å gjennomføre disponeringsvedtaket etter § 5-3, svarer for skade eller ulempe som oppstår i forbindelse med selve disponeringen av innretningen, eller ellers ved gjennomføringen av vedtaket. Går vedtaket i stedet ut på at innretningen skal etterlates, er det rettighetshaver eller eier som bærer ansvaret for skade knyttet til den etterlatte innretningen, med mindre departementet har bestemt noe annet.

Er det flere som er ansvarlige samtidig, hefter de solidarisk for de økonomiske forpliktelsene, med mindre departementet bestemmer noe annet - skadelidte kan da holde seg til hvem han vil av dem, og de må heller fordele kostnadene mellom seg etterpå. Ved etterlatelse, altså der innretningen blir liggende i havet i stedet for å bli fjernet, kan rettighetshaverne og eierne på den ene siden og staten på den andre avtale at staten i fremtiden tar over vedlikeholdet og ansvaret, mot en økonomisk kompensasjon som er fastsatt i avtalen. Tenk deg at en gammel plattform blir etterlatt på havbunnen etter avtale med staten: dukker det opp en skade på plattformen mange år senere, er det avtalen om overtagelse som avgjør om det er staten eller det opprinnelige selskapet som må svare for den.

Ansvarsregelen i § 5-4 er en direkte konsekvens av at det finnes et disponeringsvedtak etter § 5-3, som igjen bygger på avslutningsplanen etter § 5-1. Uten et slikt vedtak er det ikke naturlig å plassere ansvar etter denne paragrafen. Blir en innretning i stedet overtatt av staten etter § 5-6, endrer dette bildet av hvem som fremover skal svare for skade knyttet til innretningen.