§ 10-3. Departementets tilsyn med petroleumsvirksomheten

Paragrafen gir departementet en generell tilsynsrolle over hele petroleumsvirksomheten. Departementet skal kontrollere at alle som driver slik virksomhet, følger reglene som er gitt i eller i medhold av loven, og kan gi de påleggene som trengs for at reglene faktisk blir overholdt. Departementet kan også, når det finner det nødvendig, beordre at et fartøy eller en flyttbar innretning, eller en del av den, bringes til norsk havn eller et annet sted, for eksempel for å gjennomføre en kontroll som ikke lett kan gjøres der innretningen befinner seg.

Utgiftene ved selve tilsynet kan departementet kreve dekket av rettighetshaveren eller den andre tilsynet retter seg mot, slik at kostnadene ved kontrollarbeidet ikke belastes staten alene. I tillegg kan det kreves en egen sektoravgift som skal dekke andre oppfølgingsoppgaver knyttet til hele eller deler av virksomheten, altså oppgaver som ikke nødvendigvis er knyttet til en konkret kontroll av én aktør, men til bransjen som helhet.

Tilsynsmyndigheten bygger på forsvarlighetskravet i § 10-1 og organisasjonsplikten i § 10-2, som begge er eksempler på regler departementet skal følge opp gjennom tilsynet her. § 10-4 gir departementet en tilgrensende myndighet til å kreve materiale og opplysninger, som ofte vil være nødvendig for å utøve selve tilsynet. § 10-6 pålegger rettighetshaveren og andre deltakere en generell plikt til å etterleve loven gjennom systematiske tiltak, noe tilsynet skal kontrollere er reelt.