§ 10-1. Krav om forsvarlig petroleumsvirksomhet

Paragrafen setter den grunnleggende standarden all petroleumsvirksomhet må følge: den skal skje forsvarlig og i tråd med gjeldende regelverk. Kravet omfatter sikkerheten til folk som jobber i virksomheten, miljøet, og de økonomiske verdiene som ligger i innretninger og fartøy, inkludert at de faktisk kan brukes som planlagt. Andre ledd retter blikket utover selve virksomheten: den skal ikke unødig eller urimelig hindre skipsfart, fiske eller luftfart, og den skal ikke skade rørledninger, kabler eller andre installasjoner under vann. Virksomheten skal også ta rimelige hensyn til livet i havet og til kulturminner som ligger på sjøbunnen, og gjøre det den kan for å hindre at forurensning eller avfall sprer seg til bunnen, undergrunnen, sjøen, luften eller land.

Bestemmelsen gir departementet en direkte hjemmel til å gripe inn når noe går galt eller når særlige grunner tilsier det: virksomheten kan stanses helt eller delvis, eller det kan settes nye vilkår for at den skal fortsette. Er stansen eller de nye vilkårene en følge av forhold rettighetshaveren ikke selv er skyld i, kan departementet på søknad forlenge tillatelsens løpetid og lempe på pliktene som ellers ville gjelde. Dette gir en viss beskyttelse mot at rettighetshaveren rammes dobbelt, både ved selve stansen og ved at klokken fortsetter å gå på tillatelsen.

Forsvarlighetskravet er utgangspunktet for de mer detaljerte pliktene i resten av kapittelet. § 10-2 pålegger rettighetshaveren selv å påse at virksomheten drives forsvarlig og at organisasjonen i Norge er rustet til å ta informerte beslutninger. § 10-3 gir departementet en generell tilsynsrolle for å kontrollere at kravene her og ellers i loven blir fulgt, mens § 10-4 sikrer at departementet får den informasjonen som trengs for å utøve dette tilsynet. § 10-6 til § 10-9 bygger videre på samme grunntanke, ved å regulere etterlevelse, sikkerhetsstillelse og ansvar for økonomiske forpliktelser og skader som følger av virksomheten.