§ 10-2. Rettighetshavers ansvar for ledelse og organisasjon

Paragrafen legger selve ansvaret for forsvarlig drift på rettighetshaveren. Det er ikke nok at virksomheten faktisk er trygg; rettighetshaveren skal aktivt påse at den drives i samsvar med gjeldende lovgivning og med god ressursforvaltning, helse, miljø og sikkerhet som mål. Organisasjonen rettighetshaveren har i Norge, skal være bygget opp og bemannet slik at den til enhver tid kan ta informerte beslutninger om virksomheten, ikke bare rapportere videre til et hovedkontor i utlandet.

Departementet kan i det enkelte tilfellet stille særskilte krav til denne norske organisasjonen, avhengig av hvor omfattende virksomheten er, og kan også bestemme at rettighetshaveren skal bruke bestemte baser på land dersom det er nødvendig av hensyn til ressursforvaltning eller helse, miljø og sikkerhet. Paragrafen krever også at rettighetshaveren legger til rette for at fagforeningsarbeid blant egne ansatte og blant ansatte hos entreprenører og underentreprenører kan skje etter vanlig norsk praksis, altså på samme måte som i annet norsk arbeidsliv.

Bestemmelsen utdyper det generelle forsvarlighetskravet i § 10-1 ved å plassere ansvaret konkret hos rettighetshaveren og kreve en organisasjon som kan følge det opp. § 10-3 gir departementet verktøyet til å kontrollere at denne organisasjonsplikten faktisk etterleves, mens § 10-4 sikrer at departementet får tilgang til materiale og opplysninger om hvordan virksomheten faktisk drives. § 10-5 åpner for at et morselskap kan tre inn og forestå virksomheten på rettighetshaverens vegne når særlige grunner taler for det, noe som er en praktisk konsekvens av organisasjonsplikten her. § 10-8 og § 10-9 regulerer det økonomiske og rettslige ansvaret som følger når flere rettighetshavere står sammen, eller når noen andre gjør skade i forbindelse med virksomheten.