§ 10-13. Tilbakekall av tillatelse

Paragrafen gir Kongen hjemmel til å ta tilbake en tillatelse i tre ulike situasjoner. Den første knytter seg til brudd på regelverket: har rettighetshaveren brutt loven, forskrifter, fastsatte vilkår eller pålegg alvorlig, eller gjentatte ganger, kan tillatelsen tilbakekalles av den grunn alene. Den andre er at søknaden om tillatelsen inneholdt uriktige opplysninger, eller at opplysninger av betydning ble holdt tilbake, og at tillatelsen mest sannsynlig ikke ville blitt gitt om alt hadde kommet på bordet. Den tredje situasjonen knytter tilbakekall til rettighetshaverens økonomiske stilling: er sikkerheten som skal stilles etter § 10-7 vesentlig svekket, eller blir selskapet som innehar tillatelsen oppløst eller satt under akkord- eller konkursbehandling, kan tillatelsen også tilbakekalles.

Koblingen til sikkerhetsstillelsen er praktisk viktig: § 10-7 gir departementet myndighet til å kreve at rettighetshaveren stiller sikkerhet, godkjent av departementet, for de forpliktelsene rettighetshaveren har tatt på seg og for eventuelt ansvar knyttet til virksomheten, og det samme gjelder andre ansvarlige etter kapittel 5. Blir denne sikkerheten vesentlig svekket, for eksempel fordi den som har stilt garanti får dårligere økonomi, gir det et selvstendig grunnlag for tilbakekall etter paragrafen her, uavhengig av om det i seg selv foreligger noen overtredelse av lov eller vilkår.

Tilbakekall er den strengeste reaksjonen myndighetene har, og må ses i sammenheng med de mildere virkemidlene i kapittelet: § 10-16 om tvangsmulkt og midlertidig stans, og § 10-17 om straff for forsettlig eller uaktsom overtredelse. § 10-14 regulerer hva som skjer etterpå, ved å slå fast at et tilbakekall ikke fritar for de økonomiske forpliktelsene som følger av loven, forskriftene eller de særskilte vilkårene som gjaldt for tillatelsen.