§ 67. Melding og forkynnelse fra Patentstyret

§ 67 fastsetter når en melding fra Patentstyret eller Klagenemnden skal regnes som mottatt av mottakeren. Utgangspunktet er at meldingen anses gitt i det øyeblikket den er sendt til den adressen mottakeren - søker, patenthaver, innsiger eller en som har bedt om ny vurdering av en administrativ avgjørelse - sist har gitt opp overfor etaten. Denne adressen skal stå i patentregisteret, slik at riktig kontaktpunkt er kjent. Det samme utgangspunktet brukes når Konkurransetilsynet varsler en patenthaver i saker om tvangslisens, altså der noen andre får rett til å bruke oppfinnelsen mot betaling. Viser den registrerte adressen seg likevel å være uriktig, kunngjøres meldingen eller et kort sammendrag av den i Norsk Patenttidende, med opplysning om at hele dokumentet kan hentes hos Patentstyret eller Klagenemnden. Skal retten forkynne eller gi beskjed om noe i en rettssak, og heller ikke dette kan gjøres på den oppgitte adressen, brukes samme løsning; dokumentet regnes da som forkynt fire uker etter at tidende kom ut. Til sist krever paragrafen at navn og adresse til en fullmektig som opptrer på vegne av søkeren, patenthaveren, innsigeren eller den som ber om overprøving, føres inn i patentregisteret.

I praksis legger bestemmelsen ansvaret for oppdaterte kontaktopplysninger på den som har en sak hos Patentstyret. Flytter for eksempel en patentsøker uten å melde ny adresse, og Patentstyret sender et brev til den gamle adressen, regnes brevet like fullt som mottatt fra sendetidspunktet. Søkeren kan da tape en frist selv om brevet aldri kom frem, fordi det er mottakeren som bærer risikoen for feil eller manglende oppdatering, ikke etaten. Ordningen med kunngjøring i Norsk Patenttidende fungerer som en sikkerhetsventil når adressen i registeret rett og slett er gal, slik at vedkommende likevel har en sjanse til å oppdage saken og selv hente ut dokumentet.

Paragrafen hører hjemme blant de avsluttende reglene i kapittel 11, sammen med bestemmelsene om avgifter i § 68, om forskrifter for søknadsbehandlingen i § 69, om overtakelse av oppfinnelser i krisetid i § 70, om forsvarsoppfinnelser i § 71 og om fristoversittelse i §§ 72 til 75, som blant annet lar en part få saken behandlet videre selv om en frist er oversittet utilsiktet. Reglene om adresse og melding i § 67 er også lagt til grunn i § 50 a, der Konkurransetilsynet bruker de samme prinsippene når det varsler i saker om tvangslisens. § 67 blir dessuten selv vist til fra § 62 a.