§ 62 a. Supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler

Patentloven·LOV-1967-12-15-9

Kort oppsummert

Legemidler kan få forlenget beskyttelsestid gjennom et eget supplerende beskyttelsessertifikat.
Ordningen bygger på en EU-forordning innlemmet i EØS-avtalen.
Søknad om sertifikat leveres til Patentstyret mot gebyr, og det løper egne årsavgifter.
Brudd på reglene straffes på samme måte som patentinngrep og brudd på opplysningsplikten.

Lovteksten ordrett

§ 62 a

EØS-avtalen vedlegg XVII punkt 6 (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 469/2009 om det supplerende beskyttelsessertifikatet for legemidler som endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/933) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XVII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Søknader om supplerende beskyttelsessertifikat og om forlengelse av slikt sertifikat inngis til Patentstyret. Søkeren skal betale fastsatt søknadsgebyr, ellers henlegges søknaden.

For beskyttelsessertifikater skal det betales fastsatt årsavgift for hvert avgiftsår som begynner etter at patenttiden er løpt ut. For årsavgiftene gjelder for øvrig samme regler som for årsavgifter for patenter.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om søknader om beskyttelsessertifikater og forlengelse, behandlingen og prøvingen av dem, registrering av beskyttelsessertifikater, overprøving av avgjørelser og om meldinger etter sjette ledd. Reglene om adresse for korrespondanse i § 67 gjelder tilsvarende for søkere og innehavere av beskyttelsessertifikater.

Straffebestemmelsene i §§ 57 og 62 gjelder tilsvarende for beskyttelsessertifikater.

Melding som nevnt i forordningen artikkel 5 nr. 2 bokstav b og c gis til innehaveren av beskyttelsessertifikatet og til Patentstyret. Det skal betales fastsatt gebyr.

Kilde: Lovdata — Patentloven § 62 a

Hva betyr dette?

For legemidler gjelder en egen ordning med forlenget beskyttelsestid ut over den vanlige patenttiden. Ordningen bygger på en EU-forordning som er tatt inn i EØS-avtalen og gjelder som norsk lov, med de tilpasningene EØS-avtalen selv fastsetter. Innehaveren av et patent på et legemiddel kan dermed søke om et eget beskyttelsessertifikat som forlenger vernet, og også søke om at et slikt sertifikat forlenges ytterligere.

Søknader om sertifikat og om forlengelse leveres til Patentstyret, og det må betales søknadsgebyr – blir det ikke gjort, henlegges søknaden. Så lenge sertifikatet gjelder, løper det egne årsavgifter for perioden etter at den ordinære patenttiden er ute, og disse følger stort sett de samme reglene som årsavgifter for patenter ellers. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om selve søknadsbehandlingen, registrering av sertifikater og overprøving av vedtak, og adressereglene i § 67 skal brukes på samme måte overfor søkere og innehavere av sertifikat.

Brytes reglene om sertifikatet, gjelder de samme straffebestemmelsene som ved vanlig patentinngrep og brudd på opplysningsplikten, se §§ 57 og 62. Etter forordningen skal dessuten visse meldinger gis både til sertifikatinnehaveren og til Patentstyret, mot et fastsatt gebyr.

Ordningen for legemidler har en tilsvarende variant for plantevernmidler i § 62 b, som bygger på en annen EU-forordning, men ellers viser til de samme reglene om søknad, avgifter og straff som gjelder her.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i patentloven →