§ 41. Forfall av årsavgift for patent

Patentloven·LOV-1967-12-15-9

Kort oppsummert

Årsavgiften forfaller normalt siste dag i måneden avgiftsåret starter.
De to første avgiftsårene betales sammen med det tredje.
Avgiften kan etterbetales inntil seks måneder etter forfall mot et tillegg.
Fristene forskyves for senere søknader etter § 11 og internasjonale søknader etter §§ 31 og 38.

Lovteksten ordrett

§ 41

Årsavgift forfaller på den siste dag i den kalendermåned da avgiftsåret begynner. Årsavgiftene for de to første avgiftsår forfaller likevel først samtidig med avgiften for det tredje avgiftsår. Årsavgift kan ikke betales tidligere enn seks måneder før den forfaller. Dersom domstolene opphever en avgjørelse fra Klagenemnden om å avslå en søknad om patent, forfaller årsavgift for avgiftsår som har begynt etter at Klagenemnden traff sin avgjørelse og fram til den dag da dommen ble rettskraftig, likevel først to måneder etter sistnevnte dag.

For en senere søknad som nevnt i § 11, forfaller årsavgiftene for avgiftsår som har begynt før den dag da den senere søknad ble inngitt eller som begynner innen to måneder fra denne dag, ikke i noe fall før to måneder etter denne dag. For en internasjonal patentsøknad forfaller årsavgifter for avgiftsår som har begynt før den dag da søknaden ble videreført etter § 31 eller opptatt til behandling etter § 38 eller som begynner innen to måneder fra denne dag, ikke i noe fall før to måneder etter denne dag.

Mot betaling av fastsatt forhøyelse kan årsavgift betales innen seks måneder etter at den forfalt.

Kilde: Lovdata — Patentloven § 41

Hva betyr dette?

§ 41 fastsetter når årsavgiftene for et patent eller en patentsøknad forfaller til betaling. Hovedregelen er at avgiften forfaller den siste dagen i den måneden avgiftsåret starter. De to første avgiftsårene skiller seg ut: begge forfaller først sammen med avgiften for det tredje året, slik at søkeren slipper å betale allerede i søknadens første fase. Avgiften kan tidligst betales seks måneder før forfall. Blir et avslag fra Klagenemnden senere opphevet av domstolene, utsettes forfallet for de årene som har gått i mellomtiden til to måneder etter at dommen er rettskraftig. Blir fristen likevel oversittet, kan avgiften etterbetales i inntil seks måneder mot et tillegg i beløpet.

Bestemmelsen er praktisk viktig fordi den avgjør når en søker eller patenthaver må huske å betale for ikke å miste rettigheten. Tenk deg en oppfinner som leverte søknaden midt i mars et gitt år: avgiftsåret regnes da fra mars til mars, og avgiften for de to første årene forfaller ikke før avgiften for år tre skal betales. Dette gir nyetablerte søkere et pusterom før de første kostnadene kommer. Samtidig innebærer seksmånedersfristen for etterbetaling en sikkerhetsmargin dersom en frist likevel skulle bli glemt, men da må søkeren betale et tillegg i avgiften.

Bestemmelsen henger tett sammen med § 42, som gir en oppfinner-søker mulighet til å få henstand med betalingen hvis han har betydelige vansker med å betale. Den henger også sammen med § 11: en senere søknad som bygger på en søknad som ennå ikke er avgjort, kan regnes som levert samtidig med den første, og da forskyves også avgiftsforfallet for den senere søknaden. Tilsvarende gjelder for internasjonale patentsøknader etter §§ 31 og 38: avgiftsår som har begynt før søknaden ble videreført i Norge eller tatt opp til behandling her, forfaller ikke før to måneder etter dette tidspunktet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i patentloven →