§ 42. Henstand med årsavgift
- § 42 gir oppfinneren selv rett til henstand med årsavgiften ved betydelige økonomiske vansker.
- Henstand må søkes senest når avgiften første gang forfaller.
- Henstand kan gis for opptil tre år, og forlenges før fristen løper ut.
- Blir henstand avslått, regnes avgiften som betalt i tide hvis den betales innen to måneder etter avslaget.
§ 42
§ 42 åpner for at en oppfinner som selv er søker eller patenthaver, kan få utsettelse (henstand) med å betale årsavgiften hvis vedkommende har store økonomiske vansker med betalingen. Forutsetningen er at han ber om henstand senest når avgiften første gang forfaller. Patentstyret kan da gi henstand for opptil tre år om gangen, men samlet ikke lenger enn tre år regnet fra patentets meddelelse. Vil oppfinneren ha lengre henstand, må ny søknad om dette sendes før den gjeldende henstanden går ut. Blir søknaden om henstand avslått, regnes avgiften likevel som betalt i tide dersom den kommer inn innen to måneder etter at avslaget er sendt.
Tenk deg en oppfinner som har fått patent, men som midlertidig er arbeidsledig og ikke klarer å betale årsavgiften når den forfaller. Ved å søke henstand i tide, kan han få utsatt betalingen i inntil tre år, og eventuelt søke om forlengelse før denne perioden løper ut. Ordningen hindrer at patentet faller bort bare fordi søkeren har en forbigående økonomisk knipe, samtidig som avgiften til slutt likevel må gjøres opp, om nødvendig med det tillegget som følger av § 41 tredje ledd.
Mens § 41 gjelder alle søkere og patenthavere, er § 42 en særordning bare for oppfinneren selv, og bare i økonomisk vanskelige situasjoner.