§ 8-2. Pasient- og brukerombudets arbeidsområde og ansvar for ordningen

Paragrafen sier hvem som skal sørge for ombudsordningen og hva ombudene dekker. Staten har ansvar for at det finnes et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Ordningen er altså bygd opp fylke for fylke. Arbeidsområdet er tredelt: statlig spesialisthelsetjeneste, tannhelse i fylkeskommunen og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det er de samme tre områdene som formålet i § 8-1 peker på.

Ett av ombudene har en samordnende rolle overfor de andre. Det ombudet skal bidra til felles arbeidsmåter, hjelpe de andre med faglig utvikling og veiledning, gi råd i enkeltsaker og arbeide for felles forståelse i saker av prinsipiell betydning. Det skal også følge med på om noen pasientgrupper settes foran andre når tjenester fordeles.

Ombudet skal arbeide selvstendig og uavhengig. Det viser seg blant annet ved at ombudet selv avgjør om en henvendelse gir grunn til å ta opp en sak, og at den som får nei, skal få en kort begrunnelse (§ 8-4). Ombudet kan også ta saker opp av eget tiltak, ikke bare etter henvendelser (§ 8-3).

Paragrafen er kapittelets ramme, og de andre paragrafene fyller den ut. Retten til å ta kontakt med ombudet står i § 8-3. Ombudets rett til opplysninger fra offentlige myndigheter er i § 8-5, og adgangen til lokalene er i § 8-6. Hva ombudet skal gjøre overfor dem som henvender seg, står i § 8-7. Departementet kan gi forskrifter om ordningen etter § 8-8. Eksempel med rollene i loven, ikke fra en konkret sak: en bruker av kommunale helse- og omsorgstjenester kontakter ombudet i sitt fylke. Ombudet kan ta saken fordi kommunale tjenester hører under arbeidsområdet.