§ 3-21. Foreldelse av salgspant

§ 3-21 setter en tidsgrense for hvor lenge et salgspant kan gjøres gjeldende. Hovedregelen er streng: et salgspant er borte senest ett år etter den avtalte forfallstiden for kravet det sikrer, og uansett senest fem år etter at kjøperen fikk tingen overlevert. Betales kjøpesummen eller lånet i avdrag i stedet for på én gang, tar ettårsfristen utgangspunkt i forfallstidspunktet for det siste avdraget, ikke i de tidligere avdragene.

En egen, lengre frist på ti år gjelder for salgspant som sikrer lån etter folketrygdloven § 10-7 første ledd bokstav h til kjøp av motorvogn. Bestemmelsen i folketrygdloven § 10-7 gir et medlem av folketrygden rett til lån eller tilskott til hjelpemidler, og til ombygging av maskiner og tilrettelegging av arbeidsplassen. Er lånet brukt til kjøp av motorvogn, sikret med salgspant, gjelder altså en ti års frist i stedet for de vanlige fristene i første ledd.

Fristene er ikke absolutte - de kan avbrytes. Det skjer ved at panthaveren begjærer tvangssalg eller krever tingen tilbakelevert gjennom namsmyndigheten, eller reiser søksmål for å få tingen utlevert. Fristene avbrytes også dersom det åpnes gjeldsforhandling eller konkurs hos skyldneren og salgspantet uttrykkelig påberopes i fordringsanmeldelsen, og det løper ingen foreldelse i en periode med gjeldsordning. For øvrig gjelder enkelte av de alminnelige reglene i foreldelsesloven tilsvarende, så langt de passer for salgspant.

Foreldelsesregelen i § 3-21 avslutter reguleringen av salgspant sammen med bestemmelsene om hvilke krav som kan sikres, hvilke ting som kan beheftes, forbudet mot videresalg, rettsvern og bortfall ved sammenføyning eller bearbeidelse. Den gjelder også for avtaler som etter § 3-22 likestilles med salgspant, selv om de er utformet som eiendomsforbehold eller leieavtaler.