§ 28-2. Fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring

Opplæringslova·LOV-2023-06-09-30

Kort oppsummert

Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring for dem som bor i fylket.
Fylkeskommunen har også ansvar for opplæring i barnevernsinstitusjoner, helseinstitusjoner og fengsel.
Ledig kapasitet skal brukes til søkere fra andre fylker, og hjemfylket refunderer utgiftene.

Lovteksten ordrett

§ 28-2. Fylkeskommunen sitt juridiske og økonomiske ansvar

Fylkeskommunen skal oppfylle retten til vidaregåande opplæring for dei som bur i fylket. Fylkeskommunen har ansvaret for at reglane i lova som legg plikter på fylkeskommunen, skolen og tilsette i skolen, blir oppfylte.

Fylkeskommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring, førebuande opplæring for vaksne og vidaregåande opplæring etter reglane i §§ 28-3 til 28-5.

Fylkeskommunar som har ledig kapasitet, skal gi tilbod om vidaregåande opplæring til søkjarar frå andre fylke dersom dei har rett til opplæring etter § 5-1. Heimfylket skal refundere utgiftene til vertsfylket for dei som får skoleplass i eit anna fylke enn det dei bur i.

Departementet kan gi forskrift om eller fastsetje i enkeltvedtak kven som skal reknast som busette i fylket. Departementet kan gi forskrift om refusjon av utgiftene til vertsfylket for dei som får skoleplass i eit anna fylke enn det dei bur i.

Departementet kan gi forskrift om det økonomiske ansvaret fylkeskommunen har for utgifter til opphald for elevar i vidaregåande opplæring med rett til opplæring i og på norsk teiknspråk.

Oslo kommune har dei rettane og pliktene som ein fylkeskommune har etter denne lova.

Kilde: Lovdata — Opplæringslova § 28-2

Hva betyr dette?

Paragrafen sier at fylkeskommunen har ansvaret for at retten til videregående opplæring blir oppfylt for dem som bor i fylket. Fylkeskommunen har også ansvaret for at lovens plikter for fylkeskommunen, skolen og de ansatte blir fulgt.

Andre ledd viser til §§ 28-3 til 28-5. Der har fylkeskommunen fått ansvar også for grunnskoleopplæring og forberedende opplæring for voksne, for tre grupper: barn og unge i barnevernsinstitusjoner (§ 28-3), innlagte i helseinstitusjoner (§ 28-4) og innsatte i fengsel (§ 28-5). Etter § 28-3 gjelder det bare institusjoner som er godkjent etter barnevernsloven. Etter § 28-5 må kriminalomsorgen sørge for lokaler hvis opplæringen ikke blir gitt på skolen.

Fylkeskommuner med ledig kapasitet skal gi tilbud om videregående opplæring til søkere fra andre fylker som etter § 5-1 har krav på opplæring. Etter § 5-1 gjelder retten den som har fullført grunnskolen eller tilsvarende. Retten varer til man har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse, men ikke lenger enn ut skoleåret som begynner det året man fyller 24 år. Hjemfylket refunderer utgiftene til vertsfylket når en søker får plass i et annet fylke enn der vedkommende bor.

Departementet kan gi forskrift eller ta enkeltvedtak om hvem som regnes som bosatt i fylket, og gi forskrift om refusjon mellom fylkene. Forskrift kan også regulere fylkeskommunens økonomiske ansvar for utgifter til opphold for elever som har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk. Oslo kommune har de samme rettighetene og pliktene som en fylkeskommune.

Kommunens tilsvarende ansvar står i § 28-1. Etter § 28-6 kan departementet i særlige tilfeller godkjenne at en fylkeskommune driver grunnskoleopplæring og forberedende opplæring for voksne.

Eksempel: En søker med rett til videregående opplæring får plass i et annet fylke enn der vedkommende bor, fordi det fylket har ledig kapasitet. Hjemfylket dekker da utgiftene til vertsfylket.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i opplæringslova →