§ 28-4. Opplæring for innlagte pasienter og deres barn og søsken

Paragrafen gjør fylkeskommunen ansvarlig for opplæring av pasienter som er innlagt i helseinstitusjoner i fylket. Ansvaret gjelder både grunnskoleopplæring, forberedende opplæring for voksne og videregående opplæring. Det omfatter også barn og søsken til innlagte, men bare når oppholdet trolig fører til mer enn fjorten dagers fravær per skoleår for barnet eller søsknet.

Ansvaret er avgrenset. Det gjelder bare innlagte som får spesialisthelsetjenester finansiert av staten, og barn og søsken til slike pasienter.

Fylkeskommunen der helseinstitusjonen ligger, kan kreve refusjon fra fylkeskommunen der pasienten, eller barnet eller søsknet til pasienten, var bosatt da innleggelsen skjedde. Refusjonsretten gjelder bare innleggelse i institusjoner med tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og i det psykiske helsevernet. Departementet kan gi forskrift om satser. Gis opplæringen i helseinstitusjonen, skal institusjonen sørge for lokalene som trengs.

Paragrafen er ett av flere unntak fra hovedregelen i § 28-1, der kommunen har ansvar for grunnskoleopplæringen. Kommunen har ikke ansvar for denne gruppen, for fylkeskommunen har det selv om eleven ellers bor i kommunen. Paragrafen har samme oppbygning som § 28-3 om barnevernsinstitusjoner og § 28-5 om fengsel. § 28-2 slår fast fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring i fylket. Forskjellen fra § 28-3 er at refusjonsretten her er begrenset til bestemte typer institusjoner.

Eksempel: En elev er søsken til en pasient som er innlagt i en institusjon med statlig finansierte spesialisthelsetjenester. Oppholdet vil trolig gi eleven mer enn fjorten dagers fravær. Da har fylkeskommunen ansvar for elevens opplæring.