§ 16-2. Rådgiving om sosiale og personlige forhold

Her er utgangspunktet elevens egen hverdag. Elever skal få veiledning om sosiale og personlige forhold som kan påvirke hvordan de har det på skolen. Kommunen og fylkeskommunen er ansvarlige, og behovet avgjør hvor mye hjelp som skal gis. Temaene er brede, og loven lister dem ikke opp.

Tilbudet skal finnes på elevens egen skole. Eleven kan be om å få snakke med noen alene, og da skal individuell rådgiving være mulig. Lærlinger i bedrift er ikke utelatt. Fylkeskommunen må sørge for at også de har tilgang til rådgiving om slike forhold.

Eksempel: En elev merker at noe utenfor skolen tynger konsentrasjonen i timene. Eleven ber om en samtale, og skolen må kunne tilby den, gjerne uten at andre er til stede. Poenget er at forhold som påvirker skolehverdagen, skal kunne tas opp med noen på skolen.

Paragrafen står ved siden av § 16-1, som gjelder veiledning om utdannings- og yrkesvalg. De to reglene har lik form, men ulikt innhold. Den ene handler om veien videre, den andre om trivsel og forhold rundt eleven. Neste kapittel om kompetanse er relevant for begge. Kommunene og fylkeskommunene må ha personale som klarer oppgaven, og det er temaet i § 17-1. Lærernes kvalifikasjoner er regulert i § 17-3 og § 17-4, og § 17-2 stiller krav om at skolen har forsvarlig ledelse.