§ 16-1. Rådgiving om utdannings- og yrkesvalg

Paragrafen gir elever rett til veiledning når de skal velge utdanning og yrke. Både kommunen og fylkeskommunen har ansvar. Plikten gjelder elever i grunnskolen og i videregående opplæring, og omfanget måles etter hva den enkelte trenger. Loven setter altså ikke et fast antall timer.

Rådgivingen skal gis på skolen eleven går på. Ønsker eleven det, skal den også kunne gis individuelt, altså i en samtale mellom eleven og rådgiveren. Fylkeskommunen har i tillegg ansvar for dem som har læretid i bedrift. De skal ha tilgang til rådgiving om de samme temaene, selv om de ikke sitter på en skole til daglig.

Eksempel: En elev i grunnskolen er usikker på hvilket utdanningsprogram som passer. Eleven ønsker en samtale uten medelever til stede. Skolen skal da legge til rette for en individuell samtale, siden loven gir eleven denne muligheten. En lærling som trenger råd om veien videre, kan henvende seg til fylkeskommunen.

Paragrafen har en søsterregel i § 16-2, som bruker samme oppbygning for rådgiving om sosiale og personlige forhold som påvirker hvordan eleven har det på skolen. Sammen dekker de to både de faglige valgene og hverdagen på skolen. Rådgivingen forutsetter at skolen har folk med riktig kompetanse. Det er tema i § 17-1 om kompetanse i skolen, og i § 17-2 som krever forsvarlig ledelse. Før rådgivingsreglene står språkreglene og utstyrsregelen i § 15-6.