§ 61 a. Vern av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale
- Loven skal legge til rette for at urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap respekteres ved tilgang og bruk.
- Kongen kan i forskrift kreve samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet, med regler om vederlag og oppreisning ved brudd.
- Forskriften kan også gjelde tradisjonell kunnskap fra andre land, hvis det landets regler krever samtykke.
- Bestemmelsen utdyper prinsippet i § 57 og henger sammen med opplysningsplikten i § 60.
§ 61 a. Tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale
Paragrafen skal sikre at kunnskap som urfolk eller lokalsamfunn har utviklet, videreført og tatt vare på over tid - omtalt som tradisjonell kunnskap - blir behandlet med respekt når andre får tilgang til eller ønsker å bruke den i sammenheng med genetisk materiale. Loven pålegger ikke selv et samtykkekrav direkte, men gir Kongen hjemmel til å fastsette i forskrift at slik tilgang og utnyttelse forutsetter samtykke fra vedkommende urfolk eller lokalsamfunn. Samme forskrift kan også inneholde regler om sanksjoner ved urettmessig bruk, blant annet vederlag til dem kunnskapen tilhører og oppreisning for den krenkelsen det innebærer å bruke kunnskapen uten lov.
Bestemmelsen er ikke avgrenset til norske forhold alene. Kongen kan bestemme at den samme forskriften også skal gjelde tradisjonell kunnskap som stammer fra urfolk eller lokalsamfunn i et annet land, forutsatt at loven i det landet selv krever samtykke for å få tilgang til eller bruke kunnskapen. I praksis betyr dette at norske myndigheter kan bygge videre på beskyttelse som allerede finnes i opprinnelseslandet, i stedet for å behandle kunnskap fra utlandet som fritt tilgjengelig bare fordi den brukes eller videreformidles i Norge.
§ 61a bygger videre på det overordnede prinsippet i § 57, som allerede fremhever at urfolks og lokalbefolkningers interesser skal ivaretas ved utnytting av genetisk materiale, og utdyper dette spesielt for kunnskap - i motsetning til selve materialet, som i stedet reguleres av tillatelsesordningen i § 58.