§ 63. Tilsyn med naturmangfoldloven

Paragraf 63 er selve hjemmelen for at det offentlige skal holde et øye med naturen og med hvordan naturmangfoldloven blir fulgt. Det er departementet som har ansvaret, og det er opp til tilsynsmyndigheten selv å bestemme hvilke steder og temaer som skal prioriteres. Kontrollen skal ikke være symbolsk – den skal være grundig nok til at brudd på regelverket faktisk blir avslørt.

I praksis betyr tilsynet at den som blir kontrollert, eller den som er ansvarlig for virksomheten, må bidra med den hjelpen og informasjonen tilsynsmyndigheten trenger mens kontrollen pågår. Om nødvendig kan tilsynsmyndigheten stanse personer, båter og motorkjøretøy for å få gjennomført kontrollen. Samtidig stiller loven krav om at kontrollen skal gjennomføres mest mulig skånsomt for miljøet, selv om den skal være effektiv. Tilsynsrollen er ikke bare reaktiv: myndighetene skal også drive forebyggende arbeid gjennom råd, veiledning og informasjon, slik at aktørene forstår og følger loven uten at det må gripes inn.

Tilsynshjemmelen er en del av et større håndhevingssystem i lovens kapittel VIII og IX. § 64 gir tilsynsmyndigheten og politiet rett til å oppsøke eiendommer og kreve innsyn i dokumenter, mens § 65 pålegger den som påvirker naturmangfoldet en plikt til å svare på spørsmål fra myndigheten. § 66 åpner for forskrifter om internkontroll, som kan gjøre at virksomhetene selv fanger opp feil. Oppdages brudd gjennom tilsyn, kan myndigheten bruke § 67 til å endre eller kalle tilbake en tillatelse. Til slutt kan alvorlige funn fra tilsynet lede til overtredelsesgebyr etter § 74 eller straffesak etter § 75.