§ 67. Endring og omgjøring av tillatelser
- § 67 lar myndigheten endre, oppheve eller trekke tilbake tillatelser gitt etter naturmangfoldloven.
- Inngrep krever et særskilt grunnlag, som uforutsette skadevirkninger eller gjentatte brudd.
- Etter ti år kan tillatelsen endres uten særskilt begrunnelse.
- Myndigheten skal veie kostnadene for tiltakshaveren mot fordeler og ulemper ved endringen, blant annet knyttet til kvalitetsnormer etter § 13.
§ 67. Endring og omgjøring av tillatelser
- det er nødvendig for å hindre uforutsette vesentlige skadevirkninger for naturmangfoldet,
- skadevirkningene kan minskes uten urimelig kostnad for tiltakshaveren,
- ny teknologi gjør det mulig å redusere ulempene for naturmangfoldet vesentlig,
- omgjøring eller endring er nødvendig for å nå kvalitetsnormer fastsatt etter § 13,
- tiltakshaveren overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, og overtredelsen er betydelig, gjentar seg eller vedvarer, eller
- det for øvrig følger av ellers gjeldende omgjøringsregler.
§ 67 gir myndigheten en generell adgang til å gripe inn overfor tillatelser som allerede er gitt etter naturmangfoldloven. Man kan oppheve tillatelsen, endre vilkårene i den, sette helt nye vilkår, eller i ytterste konsekvens trekke tillatelsen tilbake. Dette forutsetter at ett av flere bestemte grunnlag foreligger – for eksempel at det har dukket opp uforutsette og alvorlige skadevirkninger for naturen, eller at tiltakshaveren gjentatte ganger bryter vilkårene. Bestemmelsen er dermed et sikkerhetsnett som gjør at gamle tillatelser ikke blir stående uendret selv om forholdene endrer seg vesentlig.
I praksis er dette en sikkerhetsventil myndigheten kan bruke lenge etter at en tillatelse ble gitt. Uansett grunnlag kan tillatelsen tilbakekalles eller endres når det har gått ti år siden den ble gitt – da trengs ikke noen særskilt begrunnelse. Motsatt kan myndigheten også lempe på vilkår og begrensninger dersom erfaring viser at dette kan gjøres uten skadevirkninger av betydning for naturmangfoldet, altså til fordel for den som har tillatelsen. Når myndigheten vurderer om en tillatelse skal endres eller oppheves, skal den veie kostnadene endringen påfører tiltakshaveren opp mot fordelene og ulempene endringen ellers gir – det skal altså gjøres en helhetsvurdering, ikke bare ses hen til hensynet til naturen alene.
Bestemmelsen henger sammen med kvalitetsnormene i § 13, som gir Kongen adgang til å fastsette retningsgivende mål for tilstanden til arter eller naturtyper. Blir en slik norm ikke nådd, kan omgjøring av eksisterende tillatelser etter § 67 være ett av virkemidlene myndigheten samordner med andre berørte myndigheter for å komme dit. § 67 må også ses i sammenheng med tilsynet i § 63 og granskingen i § 64, som er verktøyene myndigheten bruker for å oppdage forhold som gjør omgjøring aktuelt.