§ 60. Genetisk materiale innført fra andre land
- Innførsel av genetisk materiale fra land som krever samtykke, kan bare skje i tråd med samtykket.
- Ved bruk i forskning eller næring skal det opplyses om leverandørland og eventuelt opprinnelsesland.
- Mangler slike opplysninger, skal det opplyses om at de er ukjente, ikke unnlates.
- Kongen kan gi forskrift om nærmere krav til dokumentasjon og erklæring til utpekt myndighet.
§ 60. Genetisk materiale fra andre land
- nærmere krav til opplysningene som skal foreligge etter annet og tredje ledd, og krav til ytterligere opplysninger
- plikt for utnytteren til bevaring og overføring av opplysningene til senere brukere
- at utnytteren skal gi erklæring til en utpekt myndighet om oppfyllelse av opplysningskravene når det mottas midler til forskning som omfatter utnytting av genetisk materiale eller tradisjonell kunnskap knyttet til slikt materiale, og når det utvikles produkter ved utnytting av slikt materiale eller slik kunnskap
- den utpekte myndighetens behandling og videreformidling av opplysningene.
Paragrafen regulerer det som skjer når genetisk materiale kommer inn i Norge fra utlandet for å bli utnyttet her. Krever avgiverstaten samtykke for at materialet skal tas ut eller føres ut av landet, kan innførselen bare skje i tråd med et slikt samtykke, og den som får rådigheten over materialet i Norge, er bundet av de vilkårene som fulgte med samtykket. Staten kan selv gå til søksmål for å håndheve disse vilkårene, til fordel for den utenlandske staten eller andre som opprinnelig satte dem. Brukes materialet, eller tradisjonell kunnskap knyttet til det, i forsknings- eller næringsvirksomhet i Norge, skal det følge med opplysninger om hvilket land materialet kommer fra, og om det etter dette landets regler kreves samtykke eller er avtalt egne vilkår for bruken.
Er landet materialet er hentet fra, ikke det samme som landet det opprinnelig stammer fra i naturen, skal det i tillegg opplyses om dette opprinnelseslandet, og om samtykke også er innhentet der reglene i opprinnelseslandet krever det. Er slike opplysninger ukjente, skal brukeren rett og slett opplyse om at de mangler, i stedet for å late som om alt er i orden. Kongen kan gi forskrift med mer detaljerte krav til denne dokumentasjonen, blant annet plikt til å ta vare på opplysningene og sende dem videre til senere brukere av materialet, og krav om at den som mottar forskningsmidler eller utvikler produkter basert på materialet, gir egen erklæring til en utpekt myndighet om at opplysningskravene er fulgt. For materiale som omfattes av den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk, skal det i stedet følge med opplysning om at materialet er ervervet i tråd med standardavtalen under traktaten.
§ 60 speiler på mange måter § 58, men der § 58 regulerer uttak av genetisk materiale fra norsk natur, gjelder § 60 materiale som kommer den andre veien - inn i Norge fra andre land. Begge bestemmelsene bygger på det samme utgangspunktet i § 57, om at genetisk materiale er en felles ressurs som skal forvaltes til gagn for miljø og mennesker og med rimelig fordeling av fordelene. Er materialet lagt inn i en offentlig samling i Norge etter at det er innført, gjelder i tillegg kravene til registrering og åpenhet i § 59. Gjelder saken tradisjonell kunnskap fra et urfolk eller lokalsamfunn i utlandet, kan opplysningsplikten i § 60 også måtte ses i sammenheng med beskyttelsen av tilsvarende kunnskap i Norge etter § 61a.