§ 58. Tillatelse til uttak av genetisk materiale
- Uttak og utnyttelse av genetisk materiale fra naturen kan gjøres tillatelsespliktig ved forskrift.
- Tillatelsen dekker også senere utnytting, men bruk i offentlige samlinger og landbruk er unntatt fra kravet.
- Tillatelsen rører ikke ved eierens rett til å nekte tilgang til grunn eller materiale på annet grunnlag.
- Kongen kan gi forskrift om søknadskrav og vilkår, blant annet om fordeling av fordeler og hensyn til urfolk og lokalbefolkning.
§ 58. Uttak og utnyttelse av genetisk materiale fra naturen
- til det biologiske materialet, eller
- til grunnen
som det genetiske materialet hentes fra.
Paragrafen gir Kongen hjemmel til å kreve tillatelse fra departementet for å ta ut biologisk materiale fra naturen med tanke på å utnytte det genetiske innholdet, eller for selve utnyttingen av materialet. Er det først gitt tillatelse til uttaket, trenger man ikke en ny tillatelse for senere utnytting - vilkårene fra den opprinnelige tillatelsen følger i stedet med til den som senere overtar materialet eller resultatene av uttaket. Skal materialet derimot legges inn i en offentlig samling, eller brukes og videreforedles innenfor landbruket, trengs det ingen tillatelse i det hele tatt. Ordningen skal ivareta prinsippet i § 57 om at genetisk materiale er en felles ressurs staten forvalter til gagn for miljø og mennesker, med vekt på en rimelig fordeling av fordelene og på urfolks og lokalbefolkningers interesser.
En tillatelse etter første ledd rører ikke ved andre rettigheter noen måtte ha på annet grunnlag til å si nei til tilgang - eieren av grunnen materialet hentes fra, kan altså fortsatt nekte adgang selv om departementet har gitt tillatelse til selve genutnyttingen. Myndigheten kan dessuten bruke tillatelsen til å gjøre unntak fra reglene i kapittel III. Kongen kan gi forskrift om hva en søknad skal inneholde, blant annet opplysninger om bruk av urfolks eller lokalbefolknings kunnskap, og om hvilke vilkår som kan settes - for eksempel at fordeler fra utnyttingen skal tilfalle staten, eller vilkår som sikrer at grunneieres, urfolks og lokalbefolkningens interesser blir ivaretatt på en rimelig måte.
§ 58 er den sentrale tillatelsesbestemmelsen i kapittel VII, og henger sammen med flere andre paragrafer: den bygger på det overordnede prinsippet i § 57, mens § 59 stiller egne krav til hvordan offentlige samlinger av genetisk materiale skal forvaltes og registreres. Er materialet hentet fra utlandet, er det i stedet § 60 som regulerer innførselen, mens § 61 gir hjemmel til å gjennomføre den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk i norsk rett. Der tilgangen også omfatter tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale, kommer i tillegg reglene om urfolks og lokalsamfunns interesser i § 61a inn ved siden av tillatelsesordningen i § 58.