§ 21. Fjerning av planter og sopp for å avverge skade

Paragrafen åpner for unntak fra hovedregelen i § 15 om at høsting av viltvoksende planter og sopp er fri så lenge det ikke truer bestandens overlevelse. Etter § 21 kan planter og sopp fjernes selv om høstingen isolert sett ikke ville vært nødvendig, dersom formålet er å avverge skade på menneskers eller dyrs helse, på avling, skog eller annen eiendom, å bli kvitt fremmede organismer, eller å ivareta andre viktige samfunnsinteresser. Myndighetene kan også selv gjennomføre slike tiltak på annen manns grunn, og kan i tillegg ta ut planter og sopp for å beskytte naturlig forekommende arter og økosystemer. Det som ikke allerede er dekket av andre lover, kan Kongen regulere nærmere ved forskrift eller enkeltvedtak, mens høsting av plante- og soppearter i havet i stedet følger havressurslova.

Sammenhengen med § 15 er tydelig: der § 15 annet ledd gir en generell frihet til å høste planter og sopp så lenge bestanden ikke trues, gir § 21 grunnlag for å gå lenger og fjerne planter og sopp selv når det ikke er noen bestandsfare, fordi andre hensyn – som helse, eiendom eller bekjempelse av fremmede arter – veier tyngre. De to paragrafene utfyller dermed hverandre: den ene setter en nedre grense for hva som alltid er tillatt, den andre åpner for mer inngripende tiltak når formålet tilsier det.

Bestemmelsen inngår i det samme systemet som reglene om uttak av vilt og virvelløse dyr, ferdselsregulering i utmark og vernet av prioriterte arter og særskilte bestander – til sammen utgjør disse paragrafene kapittelets samlede verktøykasse for artsforvaltning.