§ 8-8. Krav om betaling via bank for å få fradrag for merverdiavgift

Merverdiavgiftsloven·LOV-2009-06-19-58

Kort oppsummert

Fradrag for inngående avgift krever i hovedregelen betaling via bank eller annen godkjent betalingsformidler.
Bankkravet gjelder ikke når betalingen samlet er under 10 000 kroner, og delbetalinger på samme kontrakt telles sammen.
Fradrag som er tatt før betaling, må tilbakeføres hvis betalingen ikke oppfyller kravet.
Departementet kan gjøre unntak og gi utfyllende forskrift.

Lovteksten ordrett

§ 8-8. Betaling via bank som vilkår for fradrag for inngående merverdiavgift

(1) Fradrag for inngående avgift av varer og tjenester gis bare når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme vareleveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende, skal vurderes som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år.

(2) Er et beløp fradragsført i en termin før betaling har funnet sted og betaling senere skjer slik at fradragsrett ikke foreligger etter denne paragraf, skal tidligere fradragsført beløp tilbakeføres i den termin betalingen skjer.

(3) Når sterke samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig, kan departementet bestemme at første ledd ikke kommer til anvendelse.

(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder nærmere bestemmelser om at andre betalingsmåter skal likestilles med betaling via bank, gjøre unntak fra kravet om betaling via bank i særlige tilfeller, anvendelse av beløpsgrensen og om krav til dokumentasjon.

Kilde: Lovdata — Merverdiavgiftsloven § 8-8

Hva betyr dette?

Paragrafen setter et betalingsvilkår for fradrag. Virksomheten får bare trekke fra inngående merverdiavgift (avgiften den har betalt på innkjøp) hvis oppgjøret går gjennom bank eller en annen aktør som har lov til å formidle betalinger. Betaling i kontanter er dermed vanligvis ikke nok. Vilkåret gjelder ikke for små beløp: utgjør betalingen samlet mindre enn 10 000 kroner, kan fradrag gis uansett hvordan det ble betalt.

Beløpsgrensen vurderes ikke betaling for betaling. Flere betalinger som hører til samme leveranse, tjeneste eller kontrakt, teller som én. Deler man en regning i flere utbetalinger, slipper man altså ikke unna bankkravet på den måten. For løpende eller periodiske ytelser, som en avtale med faste betalinger hver måned, legges betalingene sammen for kostnader som skal fradragsføres i samme år.

Har virksomheten trukket fra avgift i en termin (avgiftsperiode) før betalingen skjedde, og betalingen senere skjer på en måte som ikke gir fradrag, må det tidligere fradraget tilbakeføres. Tilbakeføringen skjer i terminen betalingen finner sted. Man kan derfor ikke regne med at fradraget blir stående bare fordi det ble ført tidlig.

Departementet kan sette bankkravet til side når sterke samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Det kan også gi forskrift som blant annet likestiller andre betalingsmåter med bankbetaling, åpner for unntak i særlige tilfeller og utdyper hvordan beløpsgrensen brukes og hvilken dokumentasjon som kreves.

Kravet kommer i tillegg til retten til fradrag i § 8-1: selv om innkjøpet er til bruk i virksomheten, må betalingen følge § 8-8. Nabobestemmelsene i kapittel 8 gjelder andre sider av fradragsretten, som fradrag ved konkurs i § 8-7 og fjernleverbare tjenester til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet i § 8-9. Eksempel: Et avgiftssubjekt kjøper en tjeneste og fradragsfører avgiften i terminen fakturaen kommer. Betalingen skjer senere på en måte som ikke oppfyller kravet, og beløpet er over grensen. Da må fradraget føres tilbake i terminen betalingen skjer.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i merverdiavgiftsloven →