§ 3-24. Bilforhandlere som registrerer kjøretøy i eget navn

Paragrafen regulerer én bestemt situasjon: en bilforhandler setter et kjøretøy i eget navn i motorvognregisteret. Da skal forhandleren beregne merverdiavgift (mva), selv om bilen aldri tas i bruk. Registreringen alene utløser altså avgiften. Bestemmelsen er en av flere i kapittel 3 som krever mva når en virksomhets egne varer og tjenester brukes på bestemte måter.

Det er tre unntak. Det første gjelder biler som forhandleren tar i bruk til yrkesmessig utleie. Det andre gjelder biler som brukes til å frakte passasjerer mot betaling. Det tredje gjelder kjøretøy som ikke er personkjøretøy, og som forhandleren bruker som driftsmiddel i egen virksomhet. I alle tre tilfellene må kjøretøyet faktisk tas i bruk til dette formålet.

Eksempel med rollene i loven: En bilforhandler registrerer en bil i eget navn og tar den i bruk som utleiebil i yrkesmessig utleie. Da utløser ikke registreringen mva etter denne paragrafen. Blir bilen stående registrert uten å tas i bruk til noe av de tre formålene, skal det beregnes mva.

Naboparagrafen § 3-25 gjelder mva når virksomheten bruker egne varer og tjenester på stell og drift av personkjøretøy. Også der er utleie, persontransport mot betaling og kjøretøy som er salgsvare unntatt. § 3-21 gjelder uttak av varer og § 3-22 uttak av tjenester til privat bruk eller andre formål utenfor virksomheten. § 3-23 dekker særlige formål, og § 3-26 dekker bygg som næringsdrivende oppfører for egen regning. § 3-27 sier at uttak er unntatt når tilsvarende salg er unntatt etter kapittel 3, og § 3-28 har en særregel for offentlige virksomheter som hovedsakelig dekker egne behov.