§ 43 b. Ukjent lovbryter og etterfølgende muntlig forhandling
- Ukjent lovbryter: retten kan avgjøre uten rettsmøte og uten meddelelser.
- Lovbryteren kan kreve etterfølgende muntlig forhandling.
- Pågående ankesak stanses, og faller bort ved ny avgjørelse om selve saken.
§ 43 b. Rettens avgjørelse mv
Paragrafen gir to særregler for saker om pålegg etter § 43. Den første gjelder når lovbryteren er ukjent eller ikke kan nås på noen kjent adresse. Retten kan da avgjøre saken uten et rettsmøte der vedkommende er innkalt, og trenger ikke sende beskjeder til vedkommende. Snarveien gjør det mulig å behandle saker mot anonyme nettsider, der ingen kan varsles.
Lovbryteren er ikke uten vern. Vedkommende kan kreve etterfølgende muntlig forhandling, altså et rettsmøte i etterkant. Tvisteloven § 32-8 sier at retten da helt eller delvis kan stadfeste, endre eller oppheve sin første avgjørelse, og at den kan knytte det til at det stilles sikkerhet. Avgjørelsen treffes ved kjennelse (en type rettsavgjørelse). Den samme paragrafen slår fast at en avgjørelse som kan følges opp med slik forhandling, ikke kan ankes.
Andre ledd handler om samspillet med anke. Er en ankesak ikke ferdig når lovbryteren krever slik forhandling, stanses ankebehandlingen. Treffer retten en ny avgjørelse om selve saken (realitetsavgjørelse), faller ankesaken og tidligere avgjørelser om realiteten bort. Den nye avgjørelsen kan påankes. Paragrafen bygger på § 43a første ledd og gjelder pålegg etter § 43.
Paragrafen må ses sammen med de nærmeste bestemmelsene. § 43 avgjør hvilke pålegg retten kan gi. § 43a gjør at saken går som midlertidig forføyning, med både lovbryteren og de som skal gjennomføre pålegget som saksøkte. § 43b endrer bare gangen i selve rettsbehandlingen.
Eksempel: Forbrukertilsynet ber om pålegg mot en nettside der eieren er ukjent. Retten avgjør uten å varsle eieren. Senere dukker eieren opp og krever etterfølgende muntlig forhandling. Retten kan da stadfeste, endre eller oppheve pålegget.