§ 8-8. Tillatelse til annen ervervsflyging enn rutefart

Paragrafen krever tillatelse fra departementet for den som driver ervervsflyging som ikke er rutefart. Rutefart har sin egen konsesjonsordning, og denne paragrafen dekker resten av den kommersielle flygingen i Norge. Kongen kan likevel bestemme noe annet. For skoleflyging, oppvisningsflyging og konkurranseflyging kan departementet gå lenger og kreve tillatelse selv om flygingen ikke gir inntekt. Andre ledd henter inn en rekke av konsesjonsreglene, og tredje ledd lar departementet gi forskrifter for virksomheten.

Andre ledd gjør at flere av konsesjonsreglene gjelder også her. Tillatelsen skal bare gis når det er forenlig med allmenne hensyn (§ 8-2), og den gis for bestemt tid og med de vilkårene som anses nødvendige (§ 8-4). Overtrer innehaveren vilkår, lover eller forskrifter på en vesentlig måte, kan tillatelsen kalles tilbake (§ 8-6). Avtaler med andre stater kan gjøre det nødvendig å fravike reglene (§ 8-7). Eksempel: en skole som gir flyopplæring kan bli pålagt å ha tillatelse selv om den ikke er ute etter fortjeneste, dersom departementet har bestemt det.

Paragrafen hører til kapittelet om konsesjon og tillatelse. Bestemmelsen med tittelen «Krav til konsesjon» i § 8-1 viser hit. Blant naboene finnes § 8-5 om statens rett til å innløse konsesjonshaverens bedrift og § 8-9 om forskrifter for å overlate luftfartøy til andre. Ingen av dem står blant de reglene andre ledd trekker inn. Bestemmelsen med tittelen «Overtredelse av konsesjonskravet» i § 14-23 viser også hit, og det samme gjør § 13a-5 om overtredelsesgebyr.