§ 7-5. Konsesjon for å anlegge og drive landingsplass

Paragrafen setter hovedregelen om konsesjon (offentlig tillatelse) for landingsplasser. Den som vil anlegge, drive eller inneha en landingsplass, må ha tillatelse fra departementet.

Hovedregelen har to unntaksspor. Departementet kan bestemme at en bestemt landingsplass kan anlegges og drives uten konsesjon, ut fra plassens karakter, hvor mye trafikk den har og hvor lenge den skal brukes, eller andre særlige forhold. Loven gir dessuten et direkte unntak for plasser der bygge- og ryddearbeidet er ubetydelig og antall flybevegelser er lite. Det direkte unntaket gjelder ikke hvis hensynet til flysikkerhet eller støy tilsier at konsesjon likevel kreves. Departementet kan gi utfyllende forskrifter om konsesjonsordningen.

Vurderingen av en konsesjonssøknad følger § 7-6: Konsesjon gis bare når det er forenlig med allmenne hensyn, og kommunale og andre myndigheter skal først ha uttalt seg. Etter § 7-7 gis konsesjonen for bestemt tid og med de vilkår som er påkrevd. Er tiden ute for en landingsplass til allmenn bruk, kan staten etter § 7-8 helt eller delvis innløse anlegget mot erstatning etter skjønn. Konsesjonen kan tilbakekalles etter § 7-9 hvis vilkår, lov eller forskrift overtres på vesentlig måte.

Kontrollreglene i § 7-25 viser til denne paragrafen, og § 13a-5 om overtredelsesgebyr viser også hit. Eksempel: En aktør vil anlegge en liten plass med svært få flybevegelser og nesten ingen byggearbeid. Da kan det direkte unntaket gjelde, men ikke hvis støy eller flysikkerhet tilsier at konsesjon kreves.