§ 7-6. Vilkår for å gi konsesjon: allmenne hensyn og arealplaner
- Konsesjon gis bare når det er forenlig med allmenne hensyn, etter uttalelse fra kommunale og andre myndigheter.
- Luftfartsmyndighetene og kommunen skal samordne søknadsbehandlingen.
- Konsesjon kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner, med mindre kommunen samtykker i ferdigbehandling av en bindende plan.
§ 7-6. Når konsesjon kan gis
Paragrafen sier hva som må være på plass før en konsesjon for landingsplass gis. Kjernen er en interesseavveining: Konsesjon gis bare når tiltaket er forenlig med allmenne hensyn. Før myndigheten avgjør saken, må den ha innhentet uttalelse fra kommunale og andre berørte myndigheter. Paragrafen er porten for søknadsbehandlingen, siden den forteller hvem som skal høres og hva som gir avslag.
Andre ledd krever at luftfartsmyndighetene og kommunen, som plan- og bygningsmyndighet, etter forholdene behandler søknaden samordnet. Det betyr at konsesjonen etter luftfartsloven og kommunens behandling etter plan- og bygningsloven skal samkjøres der forholdene ligger til rette for det.
Tredje og fjerde ledd setter grensen mot arealplanene. Konsesjon kan ikke innvilges hvis tiltaket strider mot en vedtatt arealplan etter plan- og bygningsloven. Det finnes et unntak: Er planen bindende, kan konsesjon likevel gis dersom plan- og bygningsmyndigheten har samtykket i at søknaden ferdigbehandles. Unntaket krever altså at kommunen aktivt går med på at saken behandles ferdig.
§ 7-6 følger etter hovedregelen i § 7-5 om at landingsplass krever konsesjon. Paragrafene § 7-7 til § 7-9 handler videre om innholdet i konsesjonen (bestemt tid og vilkår), innløsing ved utløp for plasser til allmenn bruk og tilbakekall ved vesentlige brudd. § 7-10 er opphevet. Eksempel: En søker vil anlegge en landingsplass i et område der den bindende arealplanen ikke åpner for det. Konsesjon kan da bare gis hvis kommunen samtykker i at søknaden ferdigbehandles.