§ 3-19. Når et dokument kan eller må nektes registrert

Luftfartsloven·LOV-1993-06-11-101

Kort oppsummert

Registreringsmyndigheten må avvise dokumenter når for eksempel gebyret ikke er betalt eller dokumentet er åpenbart ugyldig.
I andre tilfeller, som utydelige dokumenter, kan myndigheten velge å avvise.
Den som har bedt om registreringen, skal få beskjed om avvisningen, grunnen og klageadgangen.

Lovteksten ordrett

§ 3-19. Registreringsnektelse

Et dokument skal nektes registrert dersom gebyr ikke er betalt, eller dersom dokumentet ikke fyller de krav som er stilt i § 3-18 eller § 3-24, eller det er i strid med innskrenkninger i disposisjonsretten ifølge luftfartøyregisteret, eller dersom registreringsmyndigheten finner at dokumentet åpenbart er ugyldig.

Et dokument kan nektes registrert dersom det er utydelig eller uklart slik at det er tvilsomt hvordan det skal innføres i luftfartøyregisteret, eller dersom det ikke fyller de krav som er stilt i § 3-22, eller dersom det er formulert slik at det i vesentlige henseender er uklart hva som gjelder mellom partene.

Spørsmålet om å nekte registrering treffes på grunnlag av dokumentet selv og de andre dokumenter og bevis som foreligger. Når registreringsmyndigheten finner grunn til det, kan den selv innhente opplysninger.

Blir et dagbokført dokument nektet registrert, gjøres anmerkning om det i dagbok og luftfartøyregister. Den som har forlangt registrering, skal straks i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte underrettes om nektelsen og grunnen til den, om klageadgang og klagefrist, og om at søksmål om avgjørelsen ikke kan reises uten at han først har brukt klageadgangen, jf. § 3-21. Er det andre som saken direkte gjelder, skal slik underretning samtidig gis til dem.

Underretning som nevnt i fjerde ledd skal gis også i andre tilfelle hvor noen har forlangt en forretning og ikke fått medhold ved registreringsmyndighetens avgjørelse.

Kilde: Lovdata — Luftfartsloven § 3-19

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør når registreringsmyndigheten må eller kan avvise et dokument som noen vil ha inn i luftfartøyregisteret. Første ledd er strengest: Der er avvisning et påbud, ikke et valg. Påbudet gjelder blant annet når gebyret ikke er betalt og når dokumentet åpenbart er ugyldig. Det gjelder også når dokumentet ikke oppfyller kravene i § 3-18 om språk og form, eller kravet i § 3-24 om at utstederen må ha registerhjemmel eller samtykke fra den som har det.

Annet ledd gir myndigheten et skjønn. Et dokument kan avvises hvis det er så utydelig at det er uklart hvordan det skal føres inn. Det kan også avvises når det faller utenfor registrerbare rettsstiftelser etter § 3-22, eller når partenes rettigheter og plikter ikke går klart fram. (En rettsstiftelse er en avtale eller handling som oppretter, endrer eller overfører en rettighet.)

Avgjørelsen bygger på selve dokumentet og det øvrige materialet som foreligger. Myndigheten kan også selv innhente opplysninger når den finner grunn til det.

Blir et dokument som er ført i dagboken nektet registrert, skal det noteres i både dagbok og register. Den som ba om registrering, skal straks få beskjed på en måte som kan dokumenteres (for eksempel i rekommandert brev) om at dokumentet er avvist og hvorfor, om klageadgang og klagefrist, og om at søksmål ikke kan reises før klageadgangen er brukt. Andre som saken direkte angår, skal få beskjed samtidig. Etter § 3-21 er klagefristen normalt tre uker, og klagen går til departementet. Femte ledd utvider plikten til å gi beskjed til alle tilfeller der noen har bedt om en forretning og ikke har fått medhold.

Paragrafen må leses sammen med nabobestemmelsene. § 3-17 om innføring i dagbok og register og § 3-20 om attest gjelder dokumenter som blir godtatt, mens denne paragrafen gjelder dokumenter som ikke blir det. § 3-21 gir også regler om at registreringsmyndigheten skal rette feil som er ført inn uriktig. Et eksempel med rollene i loven: En kjøper leverer et dokument uten at gebyret er betalt. Myndigheten må da avvise det og gi kjøperen beskjed om klageadgangen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i luftfartsloven →