§ 3-22. Hva kan registreres i luftfartøyregisteret

Paragrafen sier hvilke dokumenter registeret tar imot. Poenget er at en rett i et registrert fly skal kunne gjøres synlig for andre. Registeret kan ta inn dokumenter som oppretter en rett, endrer den, flytter den til en annen, legger en byrde på flyet, erkjenner en rett eller fjerner den. Det avgjørende er at retten knytter seg til et luftfartøy som allerede står i registeret. Rettigheter i fly som ikke er registrert, faller utenfor.

Andre ledd gir domstolene en egen rolle. Når en sak om en rettighet som kan registreres, er brakt inn for tingretten eller en høyere rett, kan retten ved kjennelse bestemme at stevningen, eller et utdrag av den, føres inn i registeret. Stevning er dokumentet som starter et søksmål. Det samme gjelder en beslutning om midlertidig forføyning (en hurtig sikring av en rett mens saken pågår) etter tvisteloven kapittel 32 og 34. Eksempel: en part hevder å ha rett i et registrert fly, og saken ligger i retten. Retten kan da la stevningen registreres, slik at en ny erverver kan se tvisten i registeret.

Hva som kan føres inn, er første trinn. Kan dokumentet faktisk registreres, avhenger av flere vilkår. Etter § 3-24 må den som utsteder dokumentet, som hovedregel ha registerhjemmel eller samtykke fra den som har det. Registeret skal nekte dokumenter som ikke oppfyller kravene, jf. § 3-19. Dokumentet må dessuten oppfylle kravene til språk og form i § 3-18. Når dokumentet er registrert, får det attest etter § 3-20.

Registreringen har betydning for rangeringen mellom rettigheter. Etter § 3-26 går rettigheter fra dagbokførte dokumenter foran de som ikke er dagbokført. Hvem som regnes som rettighetshaver i registeret, behandles i § 3-23. Har registeret ført inn noe galt, gjelder § 3-21 om retting.