§ 3-16. Merking av luftfartøyer

Paragrafen bestemmer hvordan luftfartøyer skal merkes og hvilke regler som gjelder for norske og utenlandske fartøy. For norske fartøy er kravet todelt. De skal ha et norsk nasjonalitetsmerke og et registreringsmerke som er tildelt fartøyet. Merkene beholdes så lenge fartøyet står i registeret. Kravet gjelder fartøy som er innført i registeret etter § 3-5 eller etter foreløpig registrering av utenlandsk fartøy i § 3-9.

Registreringsmerket får fartøyet når registreringsmyndigheten godtar søknaden, og det føres inn i registeret sammen med nasjonalitetsmerket, slik § 3-5 beskriver.

Utenlandske fartøy har egne regler. Et fartøy som hører hjemme i en stat med avtale med Norge om rett til å fly innenfor norsk område, skal merkes etter reglene i hjemlandet når det flyr her. Det samme gjelder fartøy som tilhører et internasjonalt luftfartsforetak. Nasjonalitetsmerket etter første ledd er dermed knyttet til fartøy i det norske registeret.

Fartøy som flyr med særskilt tillatelse fra luftfartsmyndigheten, skal merkes etter forskrifter fra departementet. Tillatelsen er en av fire måter å få adgang til norsk område på etter § 2-2, og den kan når som helst trekkes tilbake.

Merkingen kommer i tillegg til beviset. Etter § 3-15 må norske fartøy i luftfart ha et norsk nasjonalitets- og registreringsbevis, som utstedes etter § 3-12. Midlertidige bevis for foreløpig registrerte fartøy er regulert i § 3-14, og retur av beviset når fartøyet slettes, i § 3-13.

Et eksempel med rollene i loven: En eier har fått et fartøy foreløpig registrert etter § 3-9 før det er flyttet til Norge. Også dette fartøyet skal merkes med norsk nasjonalitetsmerke og registreringsmerke, siden kravet gjelder alle fartøy som er innført etter § 3-5 eller § 3-9.