§ 3-15. Krav om nasjonalitets- og registreringsbevis

Paragrafen krever at luftfartøy som flyr har papirer som viser nasjonalitet og registrering. Kravet varierer etter hvilket land fartøyet hører til. Norske fartøy må ha norsk nasjonalitets- og registreringsbevis. Utstedelsen av beviset er regulert i § 3-12.

Utenlandske fartøy må ha tilsvarende dokument når de flyr innenfor norsk område. Det kan være et nasjonalitets- og registreringsbevis eller et likeverdig dokument fra en stat som har en avtale med Norge om denne typen flyging. Det samme gjelder fartøy som tilhører et internasjonalt luftfartsforetak.

Tredje ledd gjelder fartøy som flyr med særskilt tillatelse fra luftfartsmyndigheten. Slike fartøy er nevnt i § 2-2, som er en av fire måter å få adgang til norsk område på. Tillatelsen kan gis på de vilkårene luftfartsmyndigheten finner nødvendige for at flyvingen skal være betryggende, og den kan når som helst tas tilbake. Hvilket bevis som kreves for tillatelsen, fastsetter departementet.

Paragrafen står i en rekke av bestemmelser om bevis. § 3-12 regulerer utstedelsen, og § 3-13 krever at beviset sendes tilbake til registreringsmyndigheten når fartøyet er slettet. Fartøy som er foreløpig registrert, får et midlertidig bevis etter § 3-14. Etter § 3-16 skal registrerte fartøy dessuten merkes med norsk nasjonalitetsmerke og registreringsmerke. Bevis og merking er dermed to atskilte krav: det ene er et dokument, det andre er påført fartøyet.

Et eksempel med rollene i loven: En utenlandsk eier flyr sitt fartøy inn i norsk område. Er fartøyet hjemmehørende i en stat uten avtale med Norge, trenger eieren en særskilt tillatelse, og da avgjør departementet hva som må dokumenteres.