§ 16-1. Forskrifter som gjennomfører EØS-avtalen på luftfartsområdet

Denne paragrafen er Kongens hjemmel (rettslige grunnlag) for å gjøre luftfartsreglene i EØS-avtalen gjeldende i Norge. Loven nevner flere temaer som eksempler, blant dem lisenskrav, markedsadgang, takster, erstatning ved nektet ombordstigning og fraktflygning. Ordet «herunder» viser at opplistingen ikke er ment som en grense for hva forskriftene kan dekke.

Andre ledd gir forskriftene forrang. Reglene Kongen gir etter første ledd, går foran lovens vanlige bestemmelser. Loven nevner konsesjonsreglene for ervervsmessig og regelbundet trafikk (rutefart) som et eksempel. Konsesjon er en tillatelse fra myndighetene til å drive virksomheten. Der en EØS-forskrift og en lovregel peker i ulik retning, er det altså forskriften som gjelder.

Paragrafen har flere søsken. § 16-2 gir departementet fullmakt til å gjennomføre EFTA-konvensjonen, og § 16-3 gjør det samme for ECAA-avtalen, som handler om et felles europeisk luftfartsmarked. Forskjellen er at § 16-1 gis til Kongen, mens de to andre er lagt til departementet. Paragrafene § 16-4 og § 16-5 er opphevet. I tillegg gir § 15-4 departementet en generell adgang til å utfylle loven, og § 15-1 tillater unntak for særlige typer luftfartøy, for eksempel ubemannede.

Fire andre paragrafer viser hit, ifølge kildene: § 3-2 om nasjonalitetsvilkår som ikke dekkes av EØS-avtalen, § 3-7 om sletting av luftfartøy, § 8-1 om krav til konsesjon og § 13a-5 om overtredelsesgebyr. Kildene oppgir bare titlene, så hvordan hver av dem henger sammen med forskriftsfullmakten, kan ikke sies her.