§ 50. Nekte stadfestelse etter begjæring: særbehandling og urimelige akkorder
- Retten kan nekte stadfestelse, men bare etter begjæring fra nemnda eller en bundet fordringshaver.
- Særbehandling av en fordringshaver er en grunn.
- Akkord i strid med felles interesser er en grunn, for eksempel ved lite utsikt til oppfyllelse.
- Den som begjærer, må påvise forholdet.
§ 50. Tilfeller hvor stadfestelse kan nektes etter begjæring
- når det påvises at akkorden er brakt i stand ved at en fordringshaver er blitt begunstiget eller har fått løfte om begunstigelse, enten av skyldneren eller av tredjeperson;
- når det påvises at akkorden ikke stemmer med fordringshavernes felles interesser, fordi f eks:
- den dividende som er tilbudt, står i fremtredende misforhold til skyldnerens betalingsmuligheter, eller
- de fordringsbeløp som skal dekkes fullt ut i henhold til akkordforslaget, jf § 30 femte ledd, er så betydelige at det innebærer en urimelig forfordeling av fordringshaverne, eller
- de betalingsterminer som er oppstilt, medfører en utsettelse av betalingen som går lenger enn det finnes rimelig, eller
- det ikke er rimelig utsikt til at akkorden vil bli oppfylt.
Paragrafen gir retten adgang til å nekte stadfestelse (godkjenning) av akkorden, men bare etter begjæring. Det er gjeldsnemnda eller en fordringshaver som vil bli bundet av akkorden som kan begjære det. Retten tar ikke opp forholdene på eget initiativ etter denne paragrafen. Den som begjærer, må påvise forholdet.
Det er to grunner. Den første er at akkorden er kommet i stand ved særbehandling: En fordringshaver er begunstiget eller har fått løfte om det, av skyldneren eller av en tredjeperson. Den andre er at akkorden strider mot fordringshavernes «felles interesser». Loven gir noen eksempler: tilbudet ligger langt under det skyldneren kan betale, eller det er liten utsikt til at akkorden blir oppfylt.
To av eksemplene er verdt å merke seg. Det ene gjelder beløp som dekkes fullt ut: en tvangsakkord kan la hver fordringshaver få dekket et beløp fullt ut opp til en grense (§ 30). Blir slike beløp så store at andre fordringshavere forfordeles urimelig, er det grunnlag for å nekte. Det andre gjelder betalingsterminer som gir en utsettelse som er lengre enn det som er rimelig.
Paragrafen hører sammen med §§ 48 og 49. Etter § 48 må retten nekte blant annet i tilfeller som § 50 beskriver, hvis fordringshaverne ikke ble orientert før avstemningen. § 49 gjelder skyldnerens egen opptreden. Møtet holdes etter § 46, og spørsmålet avgjøres ved kjennelse etter § 52. Retten kan også sette tilsyn som vilkår for stadfestelse (§ 51), og etter stadfestelsen kan en fordringshaver begjære tilsyn (§ 54).
Eksempel: En fordringshaver har fått løfte om ekstra betaling utenfor akkorden mot at han stemmer ja. En annen fordringshaver som blir bundet, kan begjære at retten nekter stadfestelse.
- § 30Hva en tvangsakkord kan gå ut på og minstedekning på 25 prosent
- § 48Når retten må nekte å stadfeste en tvangsakkord
- § 49Når retten kan nekte å stadfeste akkorden på grunn av skyldnerens opptreden
- § 46Stadfestelsesmøtet: rettsmøte om godkjenning av akkorden
- § 52Stadfestelseskjennelsen og anke