§ 49. Når retten kan nekte å stadfeste akkorden på grunn av skyldnerens opptreden
- Retten kan nekte stadfestelse, men må ikke.
- Manglende opplysninger eller uteblivelse uten gyldig grunn kan gi nekt.
- Straffbare forhold i økonomisk virksomhet siste tre år før forhandlingen, eller senere, kan gi nekt.
- For sammenslutninger og stiftelser ses det på forretningsfører og styremedlemmer.
§ 49. Tilfeller hvor stadfestelse kan nektes
- når skyldneren vegrer seg for å gi de opplysninger retten trenger ved avgjørelsen, eller uten gyldig grunn uteblir fra fordringshavermøtet, avstemningsmøtet eller stadfestelsesmøtet;
- når retten finner det godtgjort at skyldneren i løpet av de siste tre år før åpningen av gjeldsforhandlingen eller senere har gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk virksomhet. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, kan stadfestelse nektes dersom forretningsfører eller styremedlem i det nevnte tidsrom har gjort seg skyldig i slike straffbare forhold til skyldnerens fordel eller på skyldnerens vegne.
Paragrafen gir retten adgang, men ikke plikt, til å nekte stadfestelse (godkjenning) av akkorden. Den gjelder to grupper forhold, og begge handler om skyldnerens opptreden. Ordet «kan» betyr at retten vurderer saken konkret.
Den første gruppen er manglende samarbeid. Vegrer skyldneren seg for å gi opplysninger retten trenger, kan retten nekte. Det samme gjelder hvis skyldneren uten gyldig grunn uteblir fra ett av de tre møtene: fordringshavermøtet, avstemningsmøtet eller stadfestelsesmøtet.
Den andre gruppen er straffbare forhold. Retten må finne det godtgjort at skyldneren har begått straffbare handlinger i økonomisk virksomhet, enten i de tre siste årene før forhandlingen ble åpnet, eller senere. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, ser retten på forretningsfører og styremedlemmer. Forholdet må da være begått til skyldnerens fordel eller på dens vegne.
Paragrafen står mellom to søskenbestemmelser. Etter § 48 må retten nekte i visse tilfeller, og etter § 50 kan retten nekte etter begjæring fra nemnda eller en berørt fordringshaver. Til forskjell fra § 50 nevner § 49 ingen begjæring. Gjeldsnemnda skal i redegjørelsen si om noe kan hindre stadfestelse (§ 45). Møtet holdes etter § 46, og avgjørelsen treffes ved kjennelse (§ 52). Retten kan også gjøre tilsyn til vilkår (§ 51).
Eksempel: Skyldneren blir bedt om å gi opplysninger om en eiendel, men nekter uten å oppgi noen grunn. Retten kan ta det i betraktning og nekte stadfestelse.
- § 48Når retten må nekte å stadfeste en tvangsakkord
- § 50Nekte stadfestelse etter begjæring: særbehandling og urimelige akkorder
- § 45Gjeldsnemndas rapport til tingretten etter avstemningen
- § 46Stadfestelsesmøtet: rettsmøte om godkjenning av akkorden
- § 52Stadfestelseskjennelsen og anke