§ 23. Hva en frivillig gjeldsordning kan gå ut på
- En frivillig gjeldsordning kan være utsettelse, nedskriving, salg av formue eller en kombinasjon.
- Alle kjente krav fra før åpningen skal med og likestilles.
- Enkelte krav kan holdes utenfor eller få bedre dekning, og enkelte kreditorer kan samtykke til å stå dårligere.
§ 23. Forslagets innhold
- betalingsutsettelse (frivillig moratorium),
- prosentvis reduksjon av gjelden (frivillig akkord),
- avvikling av skyldnerens formue eller en nærmere avgrenset del av denne, uten at skyldneren blir frigjort for den del av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen (frivillig likvidasjon),
- avvikling av skyldnerens formue eller en nærmere avgrenset del av denne, mot at skyldneren blir frigjort for den del av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen (frivillig likvidasjonsakkord), eller
- en kombinasjon av disse ordninger.
- fordringer som har lovbestemt fortrinnsrett,
- fordringer som er sikret ved panterett eller annen sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, for så vidt sikkerheten kan antas å dekke fordringen,
- fordringer som kan kreves avgjort ved motregning for så vidt de dekkes av motkravet, og
- fordringer som tilkommer fordringshaver hvis samlede tilgodehavende er mindre enn et bestemt beløp som oppgis i forslaget.
Paragrafen forteller hva en frivillig gjeldsordning kan gå ut på, og hvilke krav den må omfatte. Listen over løsninger er ikke uttømmende. Du kan få utsatt betalingen (frivillig moratorium), få nedskrevet gjelden med en prosentsats (frivillig akkord), eller selge unna formuen eller deler av den. Ved salg kan du enten sitte igjen med restgjeld eller bli kvitt den, avhengig av hva som avtales. Løsningene kan også kombineres.
Hovedregelen er likebehandling. Forslaget må ta med alle kjente krav som stammer fra tiden før forhandlingen ble åpnet, og behandle dem likt. Du kan altså ikke plukke ut noen få kreditorer og la resten stå igjen.
Fire typer krav kan likevel stå utenfor, eller få bedre dekning enn de andre om de tas med. Det gjelder krav med lovbestemt fortrinnsrett, krav som er sikret med pant så langt sikkerheten rekker, og krav som kan motregnes mot noe skyldneren har til gode. Den fjerde gruppen er småkrav under et beløp som forslaget selv oppgir. Beløpsgrensen er dermed ikke satt i loven, men bestemmes i det enkelte forslaget.
Likestillingen stenger heller ikke for at enkelte fordringshavere godtar å stå dårligere enn de andre. Bare den som selv har samtykket, kan stilles slik. Sammenhengen med neste paragrafer er viktig. Forslaget sendes ut etter § 24, og det er vedtatt først når alle fordringshaverne det omfatter, har sagt ja, jf. § 25.
Eksempel: Skyldneren foreslår en prosentvis nedskriving for alle sine kreditorer, men lar et pantesikret lån stå utenfor. Det er tillatt så langt panteverdien dekker lånet. Alle de øvrige må da få lik prosent.