§ 163. Utenlandsk insolvensbehandling: vilkår for virkning i Norge
- En utenlandsk insolvensbehandling får virkning i Norge bare hvis alle vilkårene i første ledd er oppfylt.
- Blant vilkårene er at den er åpnet der skyldneren har hovedinteressene, og at det er utnevnt en insolvensforvalter.
- Banker, forsikringsselskaper og enkelte andre foretak er unntatt, og departementet kan gi flere unntak i forskrift.
§ 163. Hvilke utenlandske hovedinsolvensbehandlinger som har virkninger i Norge
- den er åpnet der skyldneren har sine hovedinteresser,
- den er kollektiv,
- den medfører at skyldneren helt eller delvis mister rådigheten over sin formue,
- det er utnevnt en person eller organ med oppgave å forvalte eller realisere skyldnerens aktiva eller å føre tilsyn med forvaltningen av skyldnerens aktiva og interesser (insolvensforvalter),
- skyldneren er en juridisk person, og
- insolvensbehandlingen er åpnet i en stat som etter sin nasjonale rett anerkjenner tilsvarende insolvensbehandling åpnet i Norge.
Paragrafen avgjør når en utenlandsk insolvensbehandling (oppgjør for en insolvent skyldner) som omfatter hele skyldnerens formue, får virkning i Norge. Bare da får den de virkningene som §§ 164 til 166 beskriver. Paragrafen er dermed en portvokter for de tre paragrafene som følger.
Alle vilkårene må være oppfylt. Behandlingen må være åpnet i staten der skyldneren har hovedinteressene sine, den må være kollektiv (gjelde for fordringshaverne samlet), og skyldneren må helt eller delvis ha mistet rådigheten over formuen. Det må være utnevnt en insolvensforvalter, altså en person eller et organ som forvalter eller realiserer eiendelene eller fører tilsyn med forvaltningen. Skyldneren må være en juridisk person, og åpningsstaten må selv anerkjenne tilsvarende norsk behandling, slik at ordningen bygger på gjensidighet.
Andre ledd gjør unntak for finansforetak, og unntakene avhenger av hvor behandlingen er åpnet. Er den åpnet i en stat omfattet av forordning 2015/848, er blant andre kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, verdipapirforetak og investeringsfond unntatt. Er den åpnet i en annen stat, gjelder unntaket banker, andre kredittinstitusjoner, pensjonsforetak og forsikringsselskaper. Departementet kan gi forskrift med flere unntak og kan utfylle, presisere eller gjøre unntak fra annet ledd.
Vilkårene fra første ledd går igjen i § 168: En utenlandsk behandling som bare omfatter eiendeler i åpningsstaten, og som oppfyller flere av de samme vilkårene, holdes utenfor norsk gjeldsforhandling og konkurs. Paragraf 164 fastslår at en godkjent utenlandsk behandling påvirker skyldnerens rådighet over eiendeler i Norge slik den gjør i åpningsstaten, men at panterett og annen sikkerhet i hovedsak består. Paragraf 166 regulerer oppgjør i Norge av en fordring som tilhører det utenlandske boet, og viser til vilkår i § 100. En norsk konkurs etter § 161 tredje ledd er ikke utelukket av at en utenlandsk hovedbehandling får virkning.