§ 9-8. Styrets myndighet i kommunalt foretak

Paragrafen er kjernen i styrets rolle i et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. Styret kan avgjøre alt som angår foretaket og driften. Samtidig har det ansvar for at driften holder seg innenfor rammene. Rammene er lovverket, foretakets formål og vedtekter, budsjettet og de føringene kommunestyret eller fylkestinget har gitt.

Styret skal også følge med på hvordan daglig leder driver virksomheten. Dette tilsynet er den andre siden av forholdet som § 9-12 beskriver: daglig leder er direkte underordnet styret og skal rette seg etter styrets retningslinjer og pålegg. Styret har som hovedregel også ansettelsesmyndigheten, jf. § 9-11, men vedtektene kan flytte den til eierorganet. Hvem som sitter i styret er regulert i § 9-5, og hvordan det holder møter i § 9-9.

Økonomien er delt mellom eierne og styret. Kommunestyret eller fylkestinget setter rammene for foretaket. Innenfor dem vedtar styret selv et eget årsbudsjett. Departementet kan gi forskrift med flere regler om budsjettet. Ved årets slutt er det styret som gjør opp regnskapet og skriver årsberetningen (en tekstlig omtale av året som har gått).

Myndigheten er ikke ubegrenset. Etter § 9-10 kan vedtektene kreve at kommunestyret eller fylkestinget selv må godkjenne styrevedtak i bestemte saker. En avtale uten slik godkjenning binder ikke kommunen i visse tilfeller, blant annet når vedtektsbestemmelsen er registrert i foretaksregisteret. Ansattes representanter i styret har dessuten begrenset deltakelse i noen saker etter § 9-6, blant annet der foretaket kan treffe enkeltvedtak.

Eksempel: Styret vedtar et budsjett som sprenger rammene eierne har satt. Da har styret gått utenfor det loven gir det å gjøre, fordi budsjettet skal ligge innenfor eiernes rammer. Styret skal dessuten følge med på at driften holder seg til budsjettet og til eiernes øvrige vedtak.