§ 24-1. Valg av revisor i kommunen

Paragrafen sier hvem som bestemmer hvordan kommunen skaffer seg revisor, og hvem som velger personen. Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv hvilken ordning som skal brukes. Det finnes tre veier. Kommunen kan ansette egne revisorer, den kan delta i et interkommunalt samarbeid om revisjon, eller den kan inngå avtale med en annen revisor. Når ordningen er bestemt, velger kommunestyret eller fylkestinget også selv hvem som skal være revisor.

Begge vedtakene skal treffes etter en innstilling fra kontrollutvalget. Utvalget forbereder saken og foreslår, mens kommunestyret tar den endelige avgjørelsen. Eksempel: Kommunen vurderer å gå ut av et revisjonssamarbeid og heller kjøpe tjenesten av en ekstern revisor. Kontrollutvalget må da først legge fram en innstilling, og deretter kan kommunestyret vedta endringen.

For interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap gjelder en egen regel. Unntaket er om samarbeidsavtalen har bestemt noe annet. Avtalen kan altså flytte valget til et annet organ.

Revisors rolle er beskrevet i resten av kapitlet. Oppgavene og fullmaktene står i § 24-2, og møteretten og opplysningsplikten i § 24-3. Kravene til uavhengighet og vandel finnes i § 24-4. Regnskapsrevisjonens innhold behandles i § 24-5. Kontrollutvalgets rolle i valget må ses sammen med utvalgets øvrige arbeid i kapittel 23, blant annet rapporteringen (§ 23-5), innsynet i selskaper (§ 23-6) og sekretariatet (§ 23-7). Eierskapskontroll er definert i § 23-4, og revisor skal også utføre slik kontroll etter § 24-2.