§ 13-3. Inhabilitet for ansatte i kommunens administrasjon

Inhabilitet betyr at en person er for tett på en sak til å delta i behandlingen. Habilitetsreglene i forvaltningsloven kapittel II gjelder også når ansatte i kommunen eller fylkeskommunen behandler saker. Denne paragrafen legger til noen særregler som gjelder klagesaker.

Den første særregelen gjelder klagebehandling etter forvaltningsloven § 28 andre ledd. Den bestemmelsen sier at for vedtak fra kommunale forvaltningsorganer er klageinstansen normalt kommunestyret eller fylkestinget, eller etter deres bestemmelse formannskapet, fylkesutvalget eller en særskilt klagenemnd. Ansatte som selv har vært med på å forberede eller treffe det opprinnelige vedtaket, er inhabile når klageinstansen behandler saken. De kan heller ikke delta i arbeidet med å gjøre saken klar for klageinstansen.

Den andre særregelen gjelder over- og underordnede. Er en overordnet ansatt inhabil i en sak, kan heller ikke en direkte underordnet delta i klageinstansens behandling eller i forberedelsen for klageinstansen.

Eksempel: En avdelingsleder har truffet et vedtak som en innbygger klager over. Klagen skal behandles av kommunestyret eller et organ det har pekt ut. Avdelingslederen kan ikke bidra i klagesaken. Det samme gjelder de som jobber direkte under avdelingslederen, siden avdelingslederen selv er inhabil.

Paragrafen står i kapitlet om administrasjonen. Kommunedirektørens rolle er beskrevet i § 13-1, mens § 13-2 gjelder åremål og ombud. § 13-4 handler om møterett for ansattes representanter i folkevalgte organer, og § 13-5 om pensjonsordninger. Forvaltningsloven § 28 forklarer også at klageinstansens avgjørelse i klagesaken som utgangspunkt ikke kan påklages videre.