§ 8-16. Behandling av krav om gjenåpning

Paragrafen regulerer hvor en gjenåpningssak skal behandles, hva retten kan gjøre for å rette opp misforholdet, og hvilke regler som ellers gjelder. Den bygger på § 8-14, som åpner for gjenåpning (ny behandling) av saker avgjort av jordskifteretten eller lagmannsretten, og § 8-15, som gir et ekstra grunnlag for jordskifteavgjerder.

Krav om gjenåpning sendes ikke til domstolen som tok avgjørelsen. Mottaker er en jordskifterett hvis jordskiftesokn (arbeidsområde) grenser til domstolen som tok avgjørelsen. Kravet vurderes dermed av en annen enn den som avgjorde saken.

Gjenåpningsdomstolen (den retten som behandler kravet) skal foreta de endringene som er nødvendige for å utbedre misforholdet. Gjelder saken grenser eller liknende, og en endring ville blitt uforholdsmessig dyr sammenlignet med gevinsten, kan retten i stedet gi kompensasjon, for eksempel i penger. Kompensasjonen kan dekke hele eller deler av endringen.

Paragrafen må leses sammen med § 8-15. Den gir et særskilt grunnlag for å gjenåpne jordskifteavgjerder utover vilkårene i tvisteloven: Forutsetningene for avgjørelsen må ha endret seg slik at et avgjørende tiltak ikke kan gjennomføres, og det må være hevet over tvil at grunnvilkårene for jordskifte ikke er oppfylt for minst én part. § 8-16 handler derimot om hva som skjer etter at kravet er satt fram. Gjenåpning er et eget rettsmiddel ved siden av anke; anke til Høyesterett står i § 8-13. Alt som ikke er regulert her, følger tvisteloven kapittel 31, så langt reglene passer.

Eksempel: En part mener at et avgjørende tiltak i en avsluttet jordskifteløsning ikke lar seg gjennomføre lenger. Parten sender kravet om gjenåpning til en jordskifterett med tilstøtende jordskiftesokn. Retten avgjør om vilkårene er oppfylt, og gjør i så fall de endringene som trengs for å rette opp forholdet. Ville en grenseendring blitt uforholdsmessig kostbar, kan den i stedet gi kompensasjon.