§ 3-1. Verktøykassen for å bøte på utenlege eiendomsforhold

§ 3-1 er inngangsparagrafen til jordskifterettens verktøykasse for å bedre eiendomsforhold som er blitt uhensiktsmessige, slik dette vilkåret er beskrevet i § 3-2. Paragrafen viser til virkemidlene i §§ 3-4 til 3-10, og sier at en jordskiftesak kan omfatte ett eller flere av disse samtidig. Bruker retten et eller flere av disse virkemidlene, kan den i tillegg bruke virkemidlene i §§ 3-11 og 3-12, som gjelder omforming og avløsning av bruksretter. For jordskifte i bygdeallmenninger og statsallmenninger gjelder dessuten særskilte bestemmelser i egne allmenningslover, og for jordskifte i de samiske reinbeiteområdene gjelder en tilsvarende særbestemmelse i reindriftsloven.

I praksis velger jordskifteretten blant flere ulike løsninger etter hva saken krever. Retten kan også dele en eiendom etter et fastsatt høvetall, gi eller endre regler for sambruk mellom eiendommer, og pålegge felles tiltak eller felles investeringer, for eksempel til en skogsvei flere eiendommer har behov for. En viktig begrensning følger av selve vilkårsparagrafen: jordskifteretten kan ikke gjøre andre endringer enn de som er nødvendige for å bøte på de utenlege forholdene partene har tatt opp i saken.

§ 3-1 må leses sammen med § 1-4, som lister opp de sakstypene jordskifteretten kan behandle, blant annet nettopp endring av eiendomsforhold etter kapittel 3. Vilkåret for i det hele tatt å bruke virkemidlene, er at minst én eiendom eller bruksrett i jordskifteområdet er vanskelig å bruke på en tjenlig måte, slik § 3-2 beskriver det, mens § 3-3 legger en ytre grense ved at jordskifte etter disse reglene bare kan holdes for å skape mer tjenlige forhold i selve jordskifteområdet. Grensefastsetting etter § 4-2 er et annet verktøy jordskifteretten har, men det behandles som en egen sakstype utenfor rammen av § 3-1.