§ 8-4. Forvaltning av pensjonsordningens midler

Paragrafen sier hvordan pensjonsordningens penger skal forvaltes. Hovedregelen er at kapitalforvaltningsreglene som til enhver tid gjelder, skal følges. Unntaket er egen investeringsportefølje, der reglene i §§ 3-2 til 3-4 gjelder.

Er ordningen en kollektivordning der institusjonen har forvalteransvaret, følger hele kapitalen reglene som gjelder for institusjonen (§ 3-2 første ledd). Kongen kan sette et tak for hvor mye av årets avkastning som legges til pensjonskapitalen. Avkastning som ikke legges til, går til innskuddsfondet (§ 3-2 annet ledd). En investeringsportefølje kan bestå av blant annet andeler i verdipapirfond og kontanter. Eiendelene skal registreres slik at det er klart hva som inngår i porteføljen, og markedsverdien skal legges til grunn når sammensetningen endres (§ 3-4). Har institusjonen gitt avkastningsgaranti, skal den kreve særskilt godtgjørelse for garantirisikoen.

Andre ledd gjelder lån. Renten på lån til foretaket eller til medlemmer skal ligge på vanlig markedsrente for tilsvarende lån, og vilkårene skal gjøre det mulig å endre renten når rentemarkedet endrer seg. Tredje ledd gjelder innskuddsfondet. Avkastning og overskudd på fondet legges hvert år tilbake i fondet. Det kan bestemmes at fondet forvaltes som en egen investeringsportefølje etter § 3-4, og foretaket skal kunne bytte hvilken portefølje fondet er knyttet til.

Paragrafen hører sammen med § 8-3, som holder midlene atskilt fra foretaket, og § 8-5, som gjør at midlene kan flyttes. Etter § 8-1 består midlene av pensjonskapital og innskuddsfond. § 9-2, «Midler i innskuddsfondet», viser til denne paragrafen.

Eksempel: Foretaket har lånt penger fra ordningen. Renten må da settes til det som er vanlig for tilsvarende lån i markedet. Går markedsrenten opp, må lånevilkårene gjøre det mulig å justere renten.