§ 8-3. Pensjonsmidler skal være atskilt fra foretakets økonomi

Paragrafen setter en vegg mellom pensjonsordningen og foretaket. Pengene i ordningen skal ligge atskilt fra foretakets egne penger. De kan heller ikke brukes til å betale foretakets gjeld, fordi midlene ikke hefter for det foretaket skylder. Foretaket kan ikke sette dem som pant, og verken foretakets eller medlemmenes kreditorer (de som har penger til gode) kan ta dekning i dem. I praksis betyr det at foretakets økonomiske problemer ikke gir kreditorene adgang til pensjonsmidlene.

Det finnes ett unntak. Innskuddsfondet kan føres tilbake til foretaket etter § 9-4. Den regelen sier at foretaket må sørge for å overføre det overskytende hvis fondet ved årets slutt er større enn seks ganger snittet av innskuddene for det siste året og de to foregående. Foretaket kan også bestemme at det som ligger over halvparten av denne grensen, skal overføres. Da må styringsgruppen først få uttale seg. Unntaket gjelder bare innskuddsfondet, ikke pensjonskapitalen.

Paragrafen må leses sammen med naboparagrafene i kapittelet. Midlene omfatter pensjonskapitalen og innskuddsfondet, og eventuelt bufferfond (§ 8-1). De skal brukes i tråd med reglene i loven (§ 8-2) og forvaltes etter reglene for kapitalforvaltning (§ 8-4). Skal midlene flyttes til en annen institusjon, må styringsgruppen få uttale seg før foretaket gjør det (§ 8-5).

Eksempel: Foretaket har gjeld til en leverandør. Leverandøren kan ikke kreve dekning i pensjonsordningens midler, og foretaket kan ikke tilby midlene som pant for gjelden. Det samme gjelder om et medlem skylder penger til en kreditor: Heller ikke da kan ordningens midler brukes til å betale.