§ 6. Ressursbruk i helsehjelp

Paragrafen pålegger helsepersonell å unngå at helsehjelpen fører til unødvendig tidsbruk eller kostnader for pasienten, en institusjon, trygden eller andre. Bestemmelsen utfyller kravet til faglig forsvarlighet i § 4 og innebærer at helsepersonell også må tenke på ressursbruken når de velger hvordan en oppgave skal løses, for eksempel ved valg av undersøkelser, behandlingsmetode eller bruk av medhjelpere etter § 5. Paragrafen står tidlig i kapittel 2 om krav til yrkesutøvelsen, sammen med blant annet forbudet mot rus i arbeidstiden i § 8, forbudet mot å ta imot gaver i § 9 og informasjonsplikten overfor pasienter i § 10, og er dermed en av flere generelle plikter som gjelder for alt helsepersonell uavhengig av spesialitet.