§ 34. Meldeplikt ved manglende helsekrav til førerkort og sertifikat
- Lege, psykolog eller optiker skal si fra til pasienten hvis helsekravene til førerkort, flysertifikat eller arbeid som flygeleder ikke er oppfylt.
- Er tilstanden trolig ikke kortvarig, skal offentlige myndigheter varsles, uten hinder av taushetsplikt.
- Departementet kan gi utfyllende forskrift og utvide plikten til annen tjeneste med betydning for flysikkerheten.
- Bestemmelsen er en plikt, mens § 34 a gir en tilsvarende, men valgfri adgang for andre transportformer.
§ 34. Plikt til å gi opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat
Bestemmelsen gjelder tre yrkesgrupper: lege, psykolog og optiker. Finner en av dem at en pasient med førerkort for motorvogn, sertifikat for luftfartøy, eller arbeid som flygeleder, ikke oppfyller de helsemessige kravene som gjelder, skal vedkommende først informere pasienten om at det er forbudt å kjøre, fly eller tjenestegjøre som flygeleder så lenge kravene ikke er oppfylt. Dette er et selvstendig første steg som ikke i seg selv bryter taushetsplikten, siden det skjer direkte overfor pasienten. Først dersom helsetilstanden antas å ikke være kortvarig, inntrer en plikt til å melde fra til offentlige myndigheter, uten hinder av taushetsplikt. Andre ledd gir departementet hjemmel til å utfylle regelen i forskrift, og til å utvide den til å gjelde pasienter med annen tjeneste utenfor selve luftfartøyet, dersom tjenesten har betydning for flysikkerheten.
I praksis kan dette for eksempel gjelde en lege som oppdager at en pasient med førerkort har utviklet en tilstand, som ukontrollert epilepsi, som gjør bilkjøring farlig. Da skal legen først gjøre pasienten oppmerksom på forbudet mot å kjøre. Vurderer legen tilstanden som mer enn kortvarig, må vedkommende gå videre og melde fra til myndighetene, typisk slik at førerretten kan vurderes på nytt. Tilsvarende gjelder for psykolog eller optiker som avdekker forhold av betydning for et flysertifikat eller en stilling som flygeleder.
§ 34 er utformet som en plikt («skal»), til forskjell fra § 34 a, som gir lege, psykolog og optiker en tilsvarende, men valgfri («kan») adgang til å melde fra om helsesvekkelse hos førere av skinnegående kjøretøy, fartøy på sjøen eller loser. De to bestemmelsene utfyller hverandre og dekker til sammen de fleste transportformene der helsesvikt kan sette andres sikkerhet i fare. Begge står i kapittel 6 om opplysningsplikt, sammen med blant annet varslingsplikten til tilsynsmyndigheten, nødetater, kommunen og barnevernet.