§ 1-3. Trygdekoordinering med andre land

§ 1-3 åpner for at Kongen i forskrift kan gjennomføre avtaler Norge inngår med andre stater om trygd på tvers av landegrenser. Loven og forskrifter i medhold av den må vike så langt det trengs for å oppfylle EØS-avtalens hoveddel, slike statsavtaler og forordningene omtalt i folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b. Bestemmelsen sikrer at norske regler ikke kommer i veien for internasjonale forpliktelser når en pasient har tilknytning til flere land.

Paragrafen hører hjemme i lovens innledende kapittel sammen med formålsbestemmelsen i § 1-1 og virkeområdebestemmelsen i § 1-2, og utfyller dem ved å håndtere de tilfellene hvor tjenestemottakeren har grenseoverskridende tilknytning.